Ny kort oppdatering!

Jeg har vaert i et svoemmebasseng! Det var veldig deilig. Det er en nordmann som jobber her og der de jobber er det et svoemmebasseng. Normalt sett kan det vaere en god ide aa styre unna slikt hvis man ikke er i turistspoter, men dette bassenget er renset og ordnet av nordmannen. Kjemikaler og pumpe gjoer susen!

En av jentene paa barnehjemmet, Elizabeth droemmer om aa komme til norge. Dessverre maa jeg fortelle henne sannheten om at det er dyrt aa reise dit og at man maa ha oppholdstilatelse. Flyet til Norge koster jo nesten like mye som et aar med universitetsutdannelse her. Aa snakke med henne minner meg ogsaa paa hvor utrolig heldig jeg er. Foedt i Norge og hele verden er tilgjengelig. Det eneste jeg trenger er aa betale et visum og jobbe i noen maaneder. Vi nordmenn er saa ufattelig heldige!

I gaar hadde en av jentene skrevet brev til meg ogsaa. Der sto det hun kom til aa savne meg, alltid ville huske meg og haapet jeg ikke ville glemme barna naar jeg kom til Norge. Det var et veldig fint brev, men jeg er jo bare halvveis i oppholdet mitt paa barnehjemmet saa det var litt tidlig 🙂

Naa skal jeg snart opp paa barnehjemmet igjen, Barna der blir stadig litt flinkere til aa snakke engelsk. Jeg trener de minste barna (4-5 aar) paa aa hilse meg paa engelsk. How are you og i’m fine, thank you er maalet mitt at de skal svare lett. Det er jo ikke allverdens, men det er en begynnelse. De fra 10 og oppover trener vi masse ord med. Vi ser i bildeboeker sier hva det er paa engelsk. Samtidig laerer de oss ordene paa swahili. Det er forresten et helt umulig spraak! Det er saa vanvittig ulikt norsk og engelsk. Det er jo fint aa oeve seg litt paa aa laere et nytt spraak, jeg har jo aldri gjort det foer.

For to dager siden spiste vi broed her. De spiser det bare med smoer, og broedet det er saa toert som bare det. Det er selvsagt kun en loff litt som man kan kjoepe i England. Paa smoerpakningen staar det at smoer paa en skive dekker det daglige behovet av vitaminer! Ser for meg det paa en norsk pakning. Generelt er ikke merking av usunne ting god her. Det staar ingenting paa colaen unntatt merkenavnet. Jeg tipper Pepsi og Coca-Cola har en enorm fordel av aa ikke gi informasjon. De drikker mye brus her ogsaa og aner ikke at det er sukker i den eller at man faar hull i tennene. Paa barnehjemmet drikker de heldigvis bare en brus i uken maks.

Det var en liten Afrika-rapprt fra meg 🙂

Ny oppdatering fra Afrika

Foerst maa jeg unnskylde det veldig rotete innlegget sist. Alt klikket litt her, Afrika er ikke helt paa bredbaand enda 🙂

Vaeret her er veldig fint, og veldig varmt. Solen steker stort sett fra blaa himmel. Jeg har faatt litt farge, men den maa jevnes ut i bikini. Gaar jo bare i shorts og t-skjorte her.

Barnehjemmet er kjempefint fortsatt. Vi er der ikke hver dag, men nar vi ikke gjoer noe annet er vi der. Vi snakker masse engelsk med barna der for a gjoere dem tryggere og de laerer oss swahili. Mye gjennom peking og tegniger. De minste barna som ikke kan engelsk har vaert innmari sjenerte hittil, men de siste dagene har de begynt aa leke med oss og smile og tulle. Det hele loesnet naar jeg danset en teit dans for de.

Mange av barna har veldig vanskelige navn, men naa kan jeg nesten alle. Stolt!

Vi skjemmer ikke bort barna mens vi er her. Gir ikke masse gaver og slikt. En ting er at de ikke skal forvente at vi er der for aa gi dem masse ting, i tillegg skal de ikke ha mer enn nabobarna. De skal jo vaere mest mulig vanlige barn. Tidligere denne uken kjopte jeg en biologi bok til en av jentene som hun skal dele med resten av barna. Det er en ok gave fordi den helper utdanningen. Hun har tidligere spurt meg masse med hjelp til biologilekser saa jeg vet hun virkelig proever aa forstaa det, men i biologi er det jo tegninger som forklarer mye. Uansett, hun ble saa glad! Jeg tror du skal lete lenge etter et barn som setter saa pris paa en skolebok i Norge. Her er det vanlig at 5 elever deler en skolebok, men de laerer alt gjennom tavleundervisning. Ikke helt som i Norge. Internett vet de ikke engang hva er.

Paa onsdag var vi paa graduation til to av barna. Det var en stor fest med oppvisninger, utdeling av bevis for aa ha fullfoert primary school (6 aars skolegang som er gratis) Etter utdelingen gir man gaver og alle danser. Jeg danset ikke! Vi kjoepte gaver til barna. Justin fikk en caps og Jeanette fikk oeredeobber, smykke og neglelakk. Begge gavene kostet saann 15 kroner hver, men for de er det flotte gaver og de ble utrolig glade! Begge har gjort det ok paa skolen og skal naa gjennom et 3 maanders engelskkurs for aa forberede seg til secondary school som undervises paa engelsk. Dette gjoer at skolen er veldig vanskelig for mange av barna.

Byen vi bor i er ikke et turiststed. Vi ser aldri noen hvite hr. Det er denne ene internett cafeen vi er paa naa. Ellers er det smaa butikker som har det nmeste. Det bor flere tusen her, men det er en hovedvei og folk bor oppover i fjellene. Dette er ikke byen man sender postkort fra, men det er en perfekt by aa vaere i for aa se litt afikansk kultur som ikke baserer seg paa turister!

Det er veldig billig her ogsaa, i hvertfall for meg. En brus koster 2-3 kroner. En oel 7 kroner og vann 4 kroner. Overnatting har jeg for litt under 40 kroner natten. Et fint sted aa jobbe for en student.

I gaar var jeg paa Safari. Jeg saa vel alt unntatt loever. Var i Mikumi som er Tanzanias 4. stoerste, men ingen turistpark fordi den ikke ligger i nord hvor de fleste drar. Det var en bra Safari med flink guide. Det hele kostet oss ca 500 kroner hver naar vi var tre stykker saa vi delte leien paa Safaribil. Ta bilder av dyr er alltid vanskelig, men jeg tror jeg fikk til noen fine. Faar nesten se naar jeg faar bildene opp paa en pc. Unasett var det en fin dag! Det vikitgste er jo ikke bildene, men opplevelsen 🙂

Naa skal jeg opp paa barnehjemmet igjen. Var jo ikke der i gaar siden vi var paa Safari. I dag er det loerdag og alle barna er hjemme fordi det ikke er skole. Det betyr at det er masse liv der.

Naa har jeg snart bare to uker igjen her i byen foer jeg reiser til Zanzibar. Gleder meg veldig til aa ligge litt paa en strand og lese boeker igjen 🙂

Dagene i Afrika gaar fort. Naa har jeg faat selskap av to norske jenter til, Alvilde og Tone, det er veldig hyggelig. Det er litt rart at dagene gaar saa fort for vi gjoer ikke veldig mye, men det er mange inntrykk.

Det aa vaere hvit faar jo veldig mye oppmerksomhet. Alle roper ulike hei og vil ha svar. Det er hyggelig. De sier alltid at vi er velkommen og det er jo ogsaa trivelig.

Saa jeg at jeg var paa en skole? Litt usikker. Uansett, det var litt vilt. Alle barna kom rundt meg og ropte hello hello. Jeg hadde sikkert 50 barn i en sirkel og visste ikke helt hva jeg skulle gjoere annet enn aa si hello hello hele tiden. Mange kaller oss sister her. Med to norske jenter til skaper det litt forvirrig siden alle reagerer hele tiden 🙂

Ellers har jeg forsoekt aa forstaa hvordan utdanningssystemet her er. Det er som det engelske. Nivaaet er ogsaa imponerende hoeyt i fag som biologi og kjemi. Jeg synes jo utdanning er veldig spennende saa jeg spoer og graver om hva de laerer i fag jeg selv har hatt.

Planen er aa vaere her til midten av oktober. Da setter jeg nesen mot Zanzibar. Jeg har vurdert nationalparkene i nord, men etter aa ha snakket med folk har jeg funnet ut at det ikke er det beste aa gjoere alene. Jeg kommer til aa dra paa Safari her i naerheten i stedet. Det er masse dyr og mindre turister der og mye, mye billigere.

Maten her er fortsatt god, unntatt fisken. Den var helt forferdelig. Jeg er glad i fisk, men helkokt fisk med hode er ikke helt min greie. blir ogsaa litt lei av den maistingen de ofte har i stedet for ris, men god saus hjelper.

Jeg har naa klart aa vaske haaret mitt i boette ogsaa. Det gikk kjempefint. Foeler meg veldig flink som klarer fint aa leve uten vanlig dusj 🙂

Ellers er vaeret helt nydelig her. Jeg proever aa faa meg saa mye sol som mulig, men jeg er litt bekymret for shorts-skille ala det jeg hadde etter sommeren i Cali. Bretter opp shortsen saa mye jeg kan da. Magen min elsker heldigvis farge saa den overlever litt tid uten sol.

Jeg er uvenn med objektivet mitt! Det har naa funnet ut at det ikke ville drive med autofokus lenger saa naa maa jeg bare bruke manuell fokus. Et crash course i aa stille inn kjapt kan man kalle det.

Det var en liten minioppdatering fra meg under ekvator. Snakkes snart 🙂
Dagene i Afrika gaar veldig fort. Naa har jeg faat selskap av to norske jenter, Tone og Alvilde, det er veldig hyggelig. Dagene gaar i aa spise, sove og vaere med barna, men likevel veldig fort!

Jeg begynner aa faa litt mer tak paa de basic delene av spraaket og er i hvertfall litt mindre fersking enn jeg var da jeg ankom.

Det er veldig mange lyder her om natten. Det gaar en vei gjennom landsbyen med 50 sone, men store trailere og busser kjoerer i minst hundre hele doegnet saa det er bare aa skygge banen naar de kommer! Folk sykler veldig mye her. De har superfine gamle sykler, litt som DBS kombi i mange fine farger. De sykler ogsaa med alt mulig paa. Smaa barn paa store sykler med enda mindre barn paa, andre sykler med planker som er saann 5 meter lange vaiende. Ganske farlige de og!

Ellers er det trygt aa gaa om dagene. Alle roper hei til deg og vil gjerne faa svar tilbake. Naa kan jeg nesten svare litt.

Jeg har ogsaa vaert innom en skole, skrev jeg det? Det var en noe uforglemmelig opplevelse. Barna kom loepende ut av klasserommene og sto i sirkel rundt meg og saa «hello hello» om og om igjen. Jeg ble nesten litt flau. I neste uke skal jeg vaere med hun ene barnehjemjentas graduation. Hun er

Heei

Naa er jeg i Afrika, rettere sagt Tanzania. I dag er det onsdag og jeg har vaert her siden sondag. Det forste jeg kan si er at Tanzania er bra. Det er varmt, folk smiler og maten er god.

Hvorfor er jeg her? Til alle dere som ikke vet det.

Jeg er her nede for aa jobbe paa et barnehjem jeg sokte meg frem til via internett.  Det er ikke gjennom noen stor organisasjon. Barnehjemmet er finanisert av nordmenn og ble startet av noen som jobbet her nede hvor jeg er.

Avreisen: Lordagen jeg reiste tok jeg det rolig. Flyet mitt gikk ikke foer 16, saa jeg koste meg hele morgenen. I det jeg skule ta et bilde med mitt flotte, ikke veldig trofaste Canon Ixus begynte imidertid problemene. Objektivet satte seg fast. Dette skjedde forrige gang paa vei til New York i mars saa jeg kan nok konkludere med at kameraet mitt ikke liker utenlandsreiser. Heldigvis hadde jeg ladet batteriet paa mitt digitale speilrefleks saa da ble kompaktkameraet levert inn paa Foto og Video for andre gang.  Jeg valgte aa ikke kjoepe nytt kompaktkamera fordi det faktisk koster en del og jeg har et stramt budsjett. Jeg vet ogsaa at mitt Canon Ixus kamera har et problem med at objektivet laaser seg saa det ryker snart paa garantien. Dermed er det jeg og Canon 30d speilrefleks som er venner paa denne reisen.  Fordelen er gode bilder. Ulempen er at 4 GB minnekort er lite naar du bare har ett kamera med deg .  En annen ulempe er naar det viser seg at man har rotet bort laderen og dermed maa klare seg med ett batteri i flere uker. Av erfaring vet jeg batteriet er bra saa jeg krysser fingrene.

Jeg var saa heldig aa bli kjoert til flytoge. Ringte mamma med en gang jeg satte meg. Litt uti samtalen spurte hun om jeg hadde husket alt naa. «jada» svarte jeg og sjekket listen i hodet mitt. «Flybilletter» sa mamma. «Jaaaada….» svarte jeg. I det samme kom jeg paa at det har jeg ikke. Det vil si, British Airways er billettloest, men fra Afrika flyr jeg med papirbilletter. De billettene hadde jeg imidlertidig glemt sammen med alt annet av Kilroyting. Dermed maatte jeg legge paa. Ringe min darling Luka. Hun fant billettene og hoppet paa flytoget. Uten de billettene ville jeg ikke kommet meg paa fly fra Afrika til Australia. Takk familien min som tar vare paa meg ❤

Paa gardermoen oppdaget jeg at flyet mitt fikk 16;55 ikke 16.00. Godt det ikke var omvendt. Luka kom en halvtime etter meg og vi gikk for aa sjekke inn. British Airways damen spurte meg om papirbillettene mine til Afrika. Huh? Det har jeg da aldri faatt. Klokken er 15.11 og hun ber meg ringe Kilroy. De har nok gjort en feil sier hun. Men Kilroy driver ikke doegnservice. De har en idiotisk noedtelefon som bruker en evighet, koster masse penger og kun kan sette deg til Norges Kilroykontorer.  Etter masse styr tilkaller BA en ekstra dame som hjelper bare meg. Hun soeker seg frem i systemet og ser at Kilroy har gjort noe feil med billetten. Hun faar imidertid ordnet det og jeg faar fly! Kilroy har foreloeping mange minuspoeng hos meg. De har surret saa vanvittig mye med billettene mine. BA faar som alltid mange pluss for service.

Vel fremme i Dar Es Salaam moeter Emma som driver barnehjemmet meg sammen med sitt ett og et halvt aar gamle datter. Hun er kjempesoet! Vi tar taxi til busstasjonen. Der har vi kjempeflaks for vi moeter bussen vi skal ta. Hvis ikke maatte vi ventet 5 timer utendoers. Bussturen tar 5-6 timer paa veldig ubehagelige seter. Jeg sover ganske mye, men ikke saa veldig godt.

Fremme i landsbyen faar jeg god mat og vi drar for aa moete barna paa barnehjemmet. Det er 17 barn mellom 2 og 15 og de er alle kjempesoete! De danset og sang for meg. De ville gjerne ha meg til aa danse. Det er kanskje ikke min favorittaktivitet, men jeg provde litt. Booty-shaken proever jeg meg imidlertid ikke paa 🙂

Ellers spiser jeg alltid ved bord her og faar bestikk og alt mulig. Det er litt rart siden barna ikke gjoer det, men det er vel slikt de pleier aa gjoere. Jeg prover aa laere meg noen fraser, men selv det aa hilse er komplisert! Du sier ulike ting til ulike mennesker etter alder og svarer ogsaa ulikt. Veeeldig vanskelig.

Hotellet mitt er koselig. Det er veldig enkelt, men veldig rent. Dusjingen minner meg om naar vi bodde i Marokko. Boette med varmt vann og kopp. Det gaar faktisk veldig greit. Jeg blir ren og det er ganske lett aa vaske seg slik. Jeg har ogsaa myggnett og sengen og det er veldig fint 🙂

I gaar laget jeg mat til barna. De synes det er veldig morsomt hver gang jeg skal gjoere noe litt lokalt, og ler masse av meg. Men jeg laerte i hvertfall aa lage en rett og ingen klaget 🙂

Jeg tar ellers masse bilder som jeg gleder meg til aa legge ut. Barna elsker kameraet! Selv de paa sann to aar vil se bildene etterpaa.

Foreloepig har jeg det helt supert her nede i hvertfall! Frisk og fin er jeg ogsaa. Naa maa jeg bare jobbe med frasene mine til de begynner aa sitte litt bedre. Blir litt flau naar jeg ikke kan si helt enkle ting, men swahili er veldig forskjellig fra norsk og engelsk!

Oppdaterer snart igjen!

xoxoxox

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!