En ny hilsen fra de soerlige breddegrader
Vicent har faatt nytt navn! Eller, ikke helt nytt, men det viser seg at han het to ting; Vicent og Antoni. Det foerste hjemme og det andre paa skolen. Han liker likevel Antoni best, dermed skal han hete det hele tiden. Vi fant dette ut naar vi skulle skrive han inn paa skolen. Vi presenterte han som Vicent, men paa alle boekene han hadde med seg fra den gamle skolen sto det Antoni. Han er litt sjenert ogsaa saa vi maatte presse ut av han hva han ville hete. Det var egentlig ganske komisk. Hjemme spurte vi Aylin hva han het, hun sa Vicent, men noen av de eldre barna sa han hadde sagt han hadde to navn.

De to nye har det uansett veldig fint naa. De leker med de andre barna, smiler og tar kontakt med Tone og meg. Vicent er ganske tynn, men med jevnlige maaltider blir han nok snart litt rundere. Han er ganske lav ogsaa, trolig fordi han har faatt lite mat de siste aarene.

Her i landsbyen er ting ellers i sitt vante seg. Trafikken her er jo et kapittel for seg og Tone og jeg proever aa unngaa aa bli paakjoert av lastebiler som dundrer forbi i 100. Det er litt ekkelt aa se den svarte eksosen som ligger lenge igjen etter mange av kjoeretoeyene her. Det er mange av disse som er isbresmeltere til de grader. Jeg har laert at de har et skattesystem paa importbiler som gjoer at det er lavere skatt paa biler som er nyere er 1999, men saa lenge det er Land Rovere de kjoerer rundt hjelper det ikke saa mye. Dessuten er landet fullt av gamle kjoeretoey allerede. Det er mange som sykler her da. Det er jo bra det, selv om jeg tviler paa at det er av hensyn til miljoet. Syklene er ogsaa livsfarlige da! Om kvelden er det helt moerkt her. Gatelys finnes ikke, og det aa krysse veien i moerket er et risikoprosjekt. Vi maa se oss godt for, lytte og dobbelsjekke. Plutselig er det en sykkel der, og man har ikke lyst til aa bli syklet ned i moerket!

Tone og jeg har naa spist masse ananas! Hele fire morgener har vi kost oss med fruktfrokost. Naa naermer mangoene seg modne ogsaa saa jeg haaper de rekker aa bli modne slik at jeg spise de foer jeg reiser til Zanzibar. Frukten her nede smaker saann ca ti ganger bedre, det eneste som er teit er at appelsinene er saa vanskelige aa skrelle for skallet sitter saa godt paa. Man skal bruke en saann egen skreller, men jeg synes det ogsaa er veldig vanskelig.

Rolige netter kan man forrresten bare glemme i Tanzania. De er veldig glad i hoeye lyder her. Alt staar paa full volumstyrke enten det er tv eller musikk. I tillegg til at trailere i 100 braaker. Det er ingen glass paa vinduene heller, bare netting saa lyden gaar rett gjennom. Mitt rom er inn mot bakgaarden saa det er greit nok, men Tone sitt er mot veien. Jeg synes veldig synd paa henne. Etter tre uker har jeg begynt aa sove godt da, man blir jo vant til det meste.

E;;ers har kameraet mitt gaatt tomt for batteri 😦 Jeg har tatt over 400 bilder da, saa jeg har en del. Naa faar Tone besoek mens vi er paa Zanzibar da, saa da kommer kanskje baade kompaktkamera og lader til speilrefleks ned. Hurra 🙂

I morgen skal vi til regnskogen. Fint aa se en i Tanzania foer jeg skal se de i Australia. Jeg er naa inne i min siste uke her i omraadet. Det blir veldig rart aa reise!