Siste hilsen fra Ruaha

Naa er det fredag, og jeg har bare 4 dager igjen til eg drar videre. Tirsdag morgen tar Tone og jeg bussen 06.00 om morgenen tilbake til Dar hvor vi skal ta en baat ut til Zanzibar.

Onsdag var vi med barna. Antoni, den nye gutten kom med skoleboekene sine. Han har begynt aa gjoere det saa bra allerede! Naa har han nesten alt rett i matematikk. Det hadde han ikke foer. Det er helt tydelig at den nye bosituasjonen hans gjoer at han klarer se mye bedre paa skolen. Tilgang paa mat og mindre begkymringer gjoer at han kan konsentrere seg paa skolen. Paa onsdag var han imidlertid litt slapp. Jeg trodde foerst han var lei seg, det er jo ikke saa lett naar man ikke kan snakke ordentlig aa skjoenne hvorfor de henger noen ganger. Jeg proevde aa gi han litt oppmerksomhet foer lunch i tilfelle han hadde lengsel eller noe. Etter lunch merket jeg imidlertid at han var glovarm. Jeg sa i fra til Emma og vi tok han til legen som diagnoserte malaria etter en blodproeve. De tok en av lillesoester ogsaa som virket i fin form. Hun fikk samme diagnose, malaria. Maa innroemme jeg er fryktelig skeptisk til om hun eentlig har det. Ikke at jeg er lege, eller har noe medisinsk kompetanse, men Malariadiagnosen er veldig lett aa komme til her…joda, det er mye malaria her, men friske barn uten feber som loeper rundt og leker….?

Selv har jeg foroevrig sluttet med egen malariamedisinering. Jeg gikk paa malarone i tre uker, men opplevde heratburn foelelse tre ganger, ble kvalm og i tillegg har jeg mistet masse haar! Heartburn staar ikke som en bivirkning i den norske bruksanvisningen, men jeg tror det gjoer det i den amerikanske. Haartap staar som en sjelden. Jeg har uansett aldri i hele mitt liv mistet haar i slike mengder og med saa lang tid jeg hadde igjen var det greit aa stoppe aa ta pillene. Heartburn er ogsaa utrolig ekkelt. Jeg har nok piller aa taa hvis jeg skulle mistenke at jeg har faatt malaria og kler meg i buske, genser og med myggspray om kvelden. Satser paa at det gaar fint.

I gaar var jeg og Tone i Udzungwa (litt usikker paa staving) Det er en regnskog ca en halvtime unna Ruaha town. Vi dro kjempetidlig om morgenen, buss halv syv. En saann liten lokal buss. Emma fulgte oss for at vi skulle finne frem greit. Det er nemlig slik at man maa ta bussen 10 km forbi der man begynner aa gaa for aa komme til et hovedkontor hvor man betaler inngang paa 20 dollar hver, pluss 10 dollar paa deling for en paabudt guide. Vi kom oss frem etter 2 timer paa lokalbussen. Den stopper overalt, staar lenge osv osv. Ikke effektiv kjoering. Fremme valgte vi aa gaa til Sanje Waterfall som er 6.2 km lang tur og skulle ta 5 timer. Naar vi skulle betale ble de opproerte over at vi ikke hadde dollar. De saa det var paabudt for utlendinger aa betale i dollar. Vi sukket og sa at vi ikke har dollar, og at i saafall fikk vi bare dra hjem. Guiden svarte da at han maatte snakke med sjefen foer han kunne godta shilling. Deretter sa han noe til sidemannen som sto og hang, fikk et svar og vips saa kunne vi betale i shilling. Vi betalte til en ok kurs ogsaa.

Selve turen var kjempebra. Vi gikk i 5.5 timer, med en 45 minutters lunchpause. Det var saa stille og fint. Paa toppen hvor vi spiste var det helt fantastisk utsikt. Litt som aa vaere i Norge. Baade Tone og jeg koste oss med aa gaa lenge uten masse roping og skraaling overalt. Bare lyden av dyr, frisk luft, bekker, elver og skyggefulle traer. Ikke var det noe soeppel heller.

Soeppel er nemlig et kjempeproblem her. Soeppelkasser eksisterer ikke og groftene er fulle av alt mulig at plast, papir og lignende. Veldig trist og stygt. DSet er rart for meg som er norsk og vant til aa putte det minste plastflak i lommen. Her bare slenger de det rundt. Emma mener det er fint med regn for da «forsvinner» jo soeppelet… De forstaar ikke helt hva det aa ta vare paa mijloet vil si her. Emma sa det tidligere hadde kommet soeppelbiler, men naa gjorde det ikke lenger det pga pengemangel. Eller penger som gaar feil tenker jeg.. Uansett gjoer de som bor her ingenting for aa samle det litt. De brenner det i blant. (holder meg unna den roeyken der som nok ikke er saerlig bra med tanke paa hvor mye rart av plat de brenner).

For to dager siden laerte Tone og jeg aa lage japati (usikker paa staving) Vi lagde det helt fra bunnen av med deig, kjevling og steking. De ble ikke poerfekte, men bra. Japati er en slags pannekake/lefse de har som middag her noen ganger med saus og kjoett til. Veldig godt og veldig usunt. Naa skal vi proeve aa lage det hjemme i Norge!

Naa skal jeg opp paa barnehjemmet igjen. I morgen skal jeg ikke vaere der saa mye fordi vi skal bort til han lille gutten vi ikke tok med oss aa gi noen klaer Emnma har i hans stoerrelse og litt mat hun har faatt hushjelpen til aa lage.