Hallo alle mine flotte venner i Norge

Naa har jeg ikke skrevet paa en evighet. Grunnen er enkel: jeg har ligget paa en oede strand i to uker sammen med Tone med internett over en time unna. Tenkte likevel aa ta dere over to uker tilbake i tid, til mine siste dager paa barnehjemmet og i Ruaha

Shokoro

Er den under ett aar gamle gutten vi valgte bort da vi hentet Aylin. Loerdagen foer jeg reiste dro vi tilbake til han med klaer og mat for en maaned fremover. Alvilde og  Baard hadde begge gitt noen veldig smaa klaer og disse ga vi til Shokoro. Bestemoren som tar vare paa han ble veldig glad. Hun faar ikke jobbet fordi hun maa ta vare paa den lille gutten, og der veldig fattig. Hun fortalte ogsaa histoien hans. Datteren hennes hadde reist til Dar for aa jobbe som housegirl som 14-15 aaring. Der ble hun voldtatt av en nabo og gravid. De som hadde ansatt henne kunne ikke ha en gravid jente ansatt og sendte henne hjem til moren. Under foedselen doede den unge jenta. Ja, det er som tatt ut av en norsk-dansk roman  fra slutten 1800-tallet. Hverdagen i Afrika i dag.

De andre barna

Paa slutten av oppholdet klarte Tone og jeg endelig aa faa til litt undervisning med barna. Vi har regnet masse matte med dem og flere av dem forbedret seg raskt. Saerlig Juliana utmerket meg. Det virker som om hun begynner aa knekke mattekoden.

Aa ta farvel

Forrige mandag var den verste dagen paa barnehjemmet, nemlig dagen jeg skulle si farvel til alle barna. Jeg begynte dagen min der med aa si at det va min siste dag, med litt daarlig spraak er det viktig aa vaere tydelig.

Elizabeth er en av de jeg fikk god kontakt med, og den siste dagen snakket hun masse med meg Jeg fortalte jeg skulle li psykolog og at jeg da skulle snakke med barn som kanskje hadde mistet foreldrene sine og slikt. Etter at jeg sa dette begynte Elizabeth aa fortelle om foreldrene og familien. Hun snakket i vei og det var helt tydelig at hun synes det var fint aa snakke om det. Det var en fin avslutning paa tiden min med henne.

En annen jeg fikk god kontakt med var Stanley. Lille smilende Stanley som droemmer om Jamaica og var min ville mtaataa (baby). Naar jeg skulle dra hentet han et ark med en liten liste over ord paa swahili og engelsk, alt nummerert og pent oppsatt. Stanley er ogsaa en fantastisk tegner, ingen paa barnehjemmet var i naerheten av hans ro og perfeksjonisme naar han tegnet.

Farvel med barna ble uansett toeft. Jeg graat og flere av barna graat. Jeg haaper saa inderlig at det gaar bra med dem i fremtiden. Det er en gjeng nydelige barn med store store hjerter.

Zanzibar

Morgenen etter satte Tone og jeg oss paa Hoodbussen til Dar. Der skulle Lina, Emmas  soester moete oss og hjelpe oss ned til baaten over til Zanzibar. Hun moette oss og sammen tok vi en dalla-dalla. Den kostet oss 250 shilling, altsaa en krone, saa mye billigere enn taxi. Vi ble stuet inn med sekker og styr. Sto er i kanskje en halvtime mens svetten rant og vi stadig maatte si unnskyld til folk vi kom borti med sekkene. Fremme paa new posta, havnen skjedde det som ikke skulle skje. Vi lot oss stresse av alle folkene som skulle ha oss til aa kjoepe billetter. Etter mye styr fikk vi ordnet alt selv om vi betalte litt for mye.

I halv syv-tiden kom vi oss i land paa Zanzibar. Der gjorde vi det vi foerst hadde planlagt  vi ikke skulle gjoere, sa ja til en taxi paa fergeleiet. Men jeg ikk prutet litt paa prisen og var fornoeyd. Taxien kjoerte en stund foer han stoppet i en moerk smal gate og sa vi var fremme. Tone o jeg ble med en gang skeptiske og begynte aa spoerre han Det er ofte de sier steder her er stengt fordi de tjener mer paa et annet sted saa jeg ble litt stresset. Han ba oss bli med ut og da saa vi stedet. Saa alt var ok. Inne paa stedet sjekket vi inn og etterpaa kom vi paa at vi selvsagt burde bedt om aa faa se rommet foer vi sa vi ville vaere der, rommet var heldigvis ok. Det var vi egentlig ikke garantert siden vi tok det klart billigste hostellet i Zanzibar town. Vi traff tre gutter naar vi kom dit, en candier, en brite og en tysker. Sammen dro vi ned til kveldsmarkedet og spiste mat. Digg mat saa lenge man passet paa at det var skikkelig varmt.

Neste morgen satte vi oss paa en dalla-dalla til Paje. Tone hadde vaert  der foer og vi hadde hoert det var rolig. Vi hadde sjekket prisene paa en hotell og fikk en sann gutt til aa ta os dit. Vel fremme nektet verten for prisen og ville ha 40 dollar. Vi hadde sett for oss 30-35. Siden det han ga oss var hoeysesongpris og han nektet aa forhandle lot vi gutten ta oss videre. Han sa han visste om et bedre sted. Dermed begynte vi aa gaa og vi gikk, gikk og gikk enda litt til. Nok en gangsvette og varme. Saa mye for stahet. Etter en halvtimes gaaing langs stranda i verste solsteike kom vi frem til Pakachi Beach hotel. En smilende fyr ga oss etter litt forhandlinger er dobeltrom for 30 dollar natten mot at vi ble i to uker. Vi hadde ikke noe behov for aa reise rundt og 30 dollar med frokost og sjoeutsikt var en god deal. Spesielt siden jeg skulle faa lov aa bo for 15 dollar paa eget rom naar kjaeresten til Tone kom ned.

Vi gjorde en god deal. I to uker har vi kost oss med egen strand, god service og nydelig mat som var billigere der enn noe annet sted. Litt liv var et ogsaa en natt da de hadde pakachi beach party med sikkert 150 gjester

Tone og jeg har ogsaa hatt det supert sammen. Casino var kortspillet og bekymringene for dagen aldri mer enn hvordan sole seg neste dag. Vi har hatt helt samme innstilling om hva dagene skulle bestaa i. Soling, mat og litt trenin. Yep, trener litt styrke hver dag naa, sterk blir jeg 😉  Naar Bjoernar kom ned gikk vi over til aa spille chicago og hadde det hyggelig alle tre.Bjoernar hadde foroevrig med seg ting til meg Luka ga han i Norge. Ny mobil (luka gamle, min ville ikke lenger la meg trykke inn noen av tastene), ipod, nytt kamera (fikk nytt for det de skulle reparere, hurra!!), lader til speilrefleks og sjokolade. Rene julaften og mer til!

Krypdyr

Jeg har blitt toeff! For to dager siden hoerte jeg litt krafsing fra hodeputen naar je skulle legge meg. Det viste seg at en kakkelakk hadde funnet veien dit Helt rolig klarte jeg aa fjerne den ved aa vrenge putetrekket paa verandaen min. Saa stolt av meg selv. Maur er eg ogsaa vant til naa og dreper dem veldig effektivt.

Aussieland

Dette var nok mitt siste innlegg foer jeg flyr til Sydney for aa roadtripe east coast med Anne og venner av henne. Skal soerge for aa holde bloggen oppdatert selv om de kulturelle skildringene blir litt mindre av.