Yep, saa er jeg fremme i dette landet jeg har droemt om siden jeg traff den unge australske medisinstudenten for snart fire aar siden. Endelig, endelig!
Siden sist har jeg reist fra Zanzibar til Sydney. Jeg hadde en fin kveld i Sydney. Traff to unge nyutdannede leger fra Paris, Xavier og Roman paa hostellet og spiste middag med dem, en belgisk laerer og en egyptisk tv-reporter i 40-aarene som var i Tanzania for aa laere bort tvproduksjon og journalistikk. Sistnevnte var en utrolig morsom og oppegaaende person. Som han sa selv maatte han reise til fattige land for aa laere bort tv, alle vestlige land kunne jo mer enn egypt saa der kunne han ikke jobbe. Jeg avsluttet kvelden med de og moette franskmennene og belgieren til frokost. Vi snakket om sykehus, jeg fortale om mitt inntrykk og Xavier fortale sine erfaringer fra aa jobbe i Senegal. Likevel laerte jeg vel saa mye om franske sykehus. Jeg fortalte nemlig om hvordan legen vi var hos, Wilsom hadde operert etter jo oel og de fortalte franske leger ofte opererte etter noen glass vin de tok til maten naar de var on call. Det trodde jeg ikke om vestlige sykehus! Men det er vel noe med franskmenn og vin..
Jeg klarte aa kjoepe baatbilletter ganske stressfritt. Listet meg gjennom bakgater i Stone Town for aa unngaa alle saanne som dytter deg inn paa kontorer og fikk billett til en fin pris uten mas. Paa fergekaia traff jeg Sherin, en amerikans inder som jobbet med banansykdommer i Uganda for Bill Gates fondet. Det er et kjempestort problemder g en gjennomsnittlig ugander spiser over 1 kg banan om dagen! Han skulle ogsaa til Dar etter ferie paa Zanzibar, og skulle faktisk fly klokken 06.00 fra Dar neste morgen. Mitt fly skulle gaa 07.20 saa naar han spurte om jeg ville henge med han takket jeg ja. han virket som hadde kontroll paa ting, og storbyer alene er alltid et mareritt. Vi fant en taxi for han skulle moete en nederlandsk familie. Taxien hadde sine utfordringer. Foerst kjoerte vi til en hotell/bar vi kunne legge fra oss sekkene foer vi dro ut til stranden vi skulle moete denne nederlandske familien. Vi fikk laast dem inn i et skap paa rommet til Hank, en californier i 40-aarene som jobbet med skip paa et eller annet vis. Saa tok vi taxi til stranden. Det jeg ikke visste var at Sherin hadde bedt taxisjaafoeren fikse en joint til han i mellomtiden. (det er veldig ulovlig her, men alle roeyker det de her kaller gandga). Taxisjaafoeren hadde ikke helt gjort jobben sin helt og vi maatte kjoere til en rastamann og hente varene. Sherin var litt oppgitt fordi poenget var at jeg ikke skulle vaere noen del av det. Tilslutt fikk han jointen sin for ca 10 kroner og vi kjoerte av gaarde til stranden taxisjaafoeren ikke helt visste hvor var. Underveis gikk vi tom for bensin, men taxisjaafoeren loep avgaarde med en vannflaske og fikk fylt opp. Jeg tok det hele med krusende ro, og maatte smile litt av hva jeg hadde begitt meg ut paa med denne fremmede mannen. Vi kom til stranden og tok en drink paa et fancy hotell foer vi gikk bort til den nederlandske familien. Underveis kom inderen paa at det kanskje saa litt rart ut at han i 30-aarene kom med en ung jente i 20-aarene og liksom skulle sjekke henne opp. Vi vurderte om jeg maatte late som jeg hadde kjaereste og han visste det, eller om jeg skulle si jeg hadde det og han skulle bli sjokkert og spoerre hvorfor jeg ikke hadde sagt noe om det. Det var den eneste gangen jeg og inderen hadde litt felles humor. Litt forsinket kom vi frem til familien. Det var vennen til Sherin som var paa hans alder, kona, baby paa ett aar, foreldrene til Heine og et belisk par i 30 aarene som jobbet med finansiering for diverse NGOer. Alle sammen var helt herlige! Jeg digget faren til Heine som var en kjemiker som snart skulle pensjoneres. Han var den type mann jeg en gang haaper jeg faar som svigerfar. Morsom og interessant. Etter middagen dro vi til Q-bar hvor vi skulle sove. Der spilte biljard noen runder, jeg var ikke saa god, men det var ikke de andre heller. De var bedre, men ikke supergode saa det var ikke saa flaut. Etterhvert ble jeg sittende aa snakke med Heine og faren (som jeg naa kom paa at het Fred) om Soer Amerika. De hadde bodd i Venezuela i 3 aar og hadde mange tips og spennende ting aa si. For de som ikke vet det er det mitt neste store reisemaal. I tolvtiden gikk jeg aa la meg. California Hank var kjempesoet og satte paa sin egen klokke i tillegg til min saa jeg skulle vaere sikker paa aa komme meg oppe 03.30. Sherin var fortsatt nede og drakk med en kollega. Jeg sovnet ganske raskt og like foer min klokke vekket Hank meg for aa si at klokken var halv fire. Skikkelig snilt. Jeg begynte aa pakke og Sherin kom ramlende inn ikke lenge etter. Han sa han hadde fikset et sjaafoer og var klar til aa reise. Sammen tok vi taxi til flyplassen, og der skiltes vaare veier. Jeg tror det var en konsensus om at videre kontakt ikke var et maal, men han hadde gitt meg en fin kveld i Dar. Like etter gikk flyet mitt til Johannesburg.
I Johannesburg hadde jeg syv timer med venting. Jeg kom til flyplassen og det var isklaldt der. Jeg froes og gledet meg masse til aa komme inn paa flyet. Vi skulle boarde 17.05. Det skjedde ikke. Vi ble sittende aa vente i 1.5 timer. Det var noe galt saa de. Halv syv fikk vi imidlertid boarde. Jeg hadde i mellomtiden holdt en gammel soer-afrikansk dame med selskap. Hun skulle besoeke soennen hun ikke hadde sett paa 20 aar og hadde skikkelig flyskrekk. Jeg berolighet henne og fortalte at i store fly kunne hun gaa rundt og at det var lite turbulens osv osv. Paa flyet ble vi sittende aa vente over en time foer det ble bestemt at alle maatte av igjen. Problemet var ikke ordnet. Vi ble sittende aa vente i hallen i to timer til foer de saa det ble flyvning neste dag i stedet og alle skulle inn paa hotell. Vi maatte gjennom passkotroll og hente bagasje som de ikke har lov aa la ligge paa flyet. Utenfor ble vi staaende aa vente paa bussen. 320 passasjerer skulle fraktes den 10 minutters strekningen til hotellet med to minibusser! Det ble lang og kald venting. Australske Mick delte ut rom til de som ville ha det. De hadde plasglass og cola. Han var veldig glad for aa kunne dele. og ble glad naar han saa meg. Jeg hadde nemlig fortalt han i taxfreebutikken at det var greit aa kjoepe alkohol paa flyet for innenfor sikkerhetskontollen gjaldt ikke grensen paa hvor mye vaeske man kan ha i bagasjen. Dermed var det takket vaere meg han kunne dele ut rom. Etter 2,5 timers venting i under 10 grader i tynn genser kom jeg endelig til hotellet. Der tok jeg en lang varm dusj., ikke siden Norge hadde jeg vaert i en dusj med varmt vann, Deretter sov jeg godt helt til Anne ringte meg neste morgen og lurte paa hvor jeg var. Hun hadde ikke faatt meldingene mine og var paa flyplassen. Stakkars! Jeg sa det bare var aa dra hjem igjen.
Hotellet hadde skikkelig god frokost og jeg traff en rasta soer-afrikaner som het noe paa T, Vi snakket ganske mye sammen. Han var ca paa min alder og studerte paa universitet i J.nurg. Han skulle til Australia for aa treffe faren og skulle bli i to maaneder, samme som meg. Vi snakket litt om aa kanskje treffes. Etter frokosten dro vi til flyplassen. Flyet skulle ga 12.00, men foerst 15.00, 20 timer forsinket forlot vi J.burg. Det var deilig!
Vi landet i Sydney 10.45 lokal tid og jeg var litt stresset. Luka fylte ut visumet mitt med feil etternavn og jeg var redd det skulle skape troebbel. Passkontollen gikk imidlertid kjemperaskt, og jeg gikk og hentet sekken min. Foer jeg gikk ut bestemte jeg meg for aa gi han paa T en lapp med navn og nummer saa han kunne ringe meg hvis vi skulle treffes. Jeg ventet paa han litt, siden han kom ut av passkontrollen lenge etter meg. Saa ga jeg han lappen og gikk mot utgangen. Du maa staa en stund i koe for aa komme ut, og jeg ble staaende aa snakke med et ektepar fra flyet som hadde reist hele oest-afrika. Etter en liten stund kom en sikkerhetsvakt bort til meg for aa se passet mitt. Jeg ga det til han, og ble igjen litt stresset. Hadde de registrert feilen mellom navnene? Han stilte et par spoersmaal. Jeg spurte om dette hadde noe med visum aa gjoere, men han svarte bare at han skulle komme tilbake til meg. I Australia blir alle kontrollert i saann scanner, men jeg ble tatt ut av koen til enn annen avdeling. Der begynte han aa gaa gjennom hele bagasjen min. Han stilte meg gjentatt spersmaal om hva jeg skulle i Austrlia, om Anne, hva hun studerte, hvor, hvordan jeg kjente henne, hva jeg studerte, hvordan jeg hadde faatt raad til reisen, hva budsjettet mitt var, hvorfor jeg ikke hadde lommebok eller penger paa meg, hva alle medisinene jeg hadde var, hvor jeg hadde vaert, hvor lenge, hva jeg hadde gjort, om jeg var alene. Spesielt om jeg var alene og kontrollspoersmaal om Anne gikk om og om igjen. De scannet sekken med en saann spesialting. Paa et tidspunkt sammenlignet de passet mitt med et annet, groent et. Jeg var helt rolig hele tiden, for jeg visste det ikke var noe galt, men forsto ikke helt hvorfor alt dette skjedde. Helt paa slutten spurte de en gang til om jeg var alene. Jeg sa helt klart ja, jeg er alene. Da spurte de om jeg kjente den mannen der borte som jeg hadde snakket med ved bagasjen og pekte paa frokost-gutten min. Jeg svarte jeg ikke kjente han, men paa et 20 timer forsinket fly kjente alle hverandre litt og at jeg spiste frokost med han. jeg sa jeg hadde gitt han navnet mitt slik at vi kanskje kunne moetes senere siden begge skulle vaere der i 2 mnd og han var hyggelig. De svarte ok, nikket og sa jeg kunne gaa.
Saa, fordi jeg hadde snakket til denne unge, svarte gutten hadde jeg tydeligvis startet fullt drama paa flyplassen og blitt en mistenkelig person. Dere som kjenner meg er vel alle enig om at jeg ikke akkurat virker som noen person som driver med ulovlige ting saa det var litt morsomt. jeg maa likevel spoerre meg selv om det samme hadde skjedd om jeg ga noe til en av de blonde nederlenderne paa flyet.
Uansett, jeg kom meg ut og moette en smilende Anne. Vi dro hjem til henne og deretter ned aa grillet ved stranda med noen venner av henne. Det var kjempekoselig. Senere dro vi hjem og spiste baguett med philadelfia og skravlet. I dag har vi aapnet bankkonto til meg, siden det er gratis slik at jeg kan bruke pengene mine uten valutpaaslag og slipper aa betale uttak. Naa henger jeg paa internett mens Anne fikser paa kunstprosjektet sitt.
Australia ser lovende ut 🙂
Ronjapaareise's Blog 
Legg igjen en kommentar