Litt mer Byron, Great Ocean Road og Melbourne

Vi hadde en grei tid i Byron Bay. Jeg var ikke helt frisk, og dermed veldig sliten, vaeret var heller ikke topp. De foerste dagene bodde vi paa Nomads Byron Bay. Det var smooth! Masse hyggelige folk! Etter tre netter flyttet vi til artsfacory som var litt billigere, og etter ryktet veldig bra. Jeg likte meg ikke saa godt der. Var litt for langt fra stranda, og veldig mange longterm roeykende mennesker. Nomads var nok min favoritt, bare litt for dyrt! 38 dollar natten..

Etter Byron Bay tok vi bussen tilbake til Coolangatta for aa fly. Flyplassen laa ironisk nok rett ved det gamle hostellet vaart. Vi sjekket inn. Jeg maa si Australia er litt soett, her er det ingen streng sikkerhetssjekk. Du gaar gjennom med vannflasker, og det meste annet de i London ville dratt deg til siden for. De er vel saa isolerte her borte…

Vi floey til Adelaide hvor det var saann 42 grader. Ganske varmt naar du kommer ut av flyet i jeans. Vi hoppet paa en buss, og tok den ned til sentrum. Egentlig satte vi oss ned for aa fikse hostell kvelden foer, men vi var litt lei. og det var saa mye ledig at vi ikke gadd aa booke… klokken tre dagen etter var det meste fullt, men vi fikk sjekket inn paa et dyrt YHA. Vi liker ikke YHA, det er altfor mange tyskere der! Ikke at jeg misliker tyskere slik som jeg misliker franskmenn, men jeg er saa lei av aa brilijere med mine 4 tyske setninger! Paa hostellet hadde de en pizzatur klokken 18.00, billig pizza lokket de med. Anne og jeg hadde ikke saa mye mat, og siden vi skulle kjoere bil neste dag var vi ikke saa keene paa aa kjoepe mat saa vi ble med paa pizzaturen. Guiden vaar, en ansatt paa hostellet var en meget meget irriterende koreaner. Han ga oss to valg; enten kunne vi spise pizza et sted hvor de laget SKIKKELIG god pizza. For aa understreke dette loeftet han hendene opp mot taket og saa opp. De var pizzaguder. I tillegg pleide han aa jobbe der.. Det andre stedet var det pizza og oel, men pizzaen langt fra saa god. Vi bestemte oss for aa gaa til det foerste stedet. Jeg saya for meg tynne italienske bunner, god mozzarellla osv osv.. Koreaneren tok oss med til en kvasi pizza restaurant slash spillebule. Det ble spilt musikk fryktelig hoeyt, samtidig som noen tenaaringsgutter spilte et skytespill bak oss. Pizzaen var ganske forferdelig. Koreaneren var veldig stolt av pizzaen han hadde valgt. Ingen andre hadde valgt den samme som han, og han var veldig ivrig paa aa proklamere hvor god hans var. Det hele var litt flaut, og jeg trippet etter aa faa forlate stedet.

Tilbake paa hostellet kapret Anne og jeg tv-rommet. Det var onsdag, dagen for Californiacation som vi hadde sett sesongpremieren paa uken foer. I mellomtiden bestemte vi oss for aa se en film, med planer om aa pause filmen hvis den ikke ble ferdig foer serien begynte. Vi saa en Australsk film jeg ikke forsto saa mye av, og en rar engelskmann fra Liverpool kom inn. Senere kom ogsaa en ganske saa rar Australer inn. De kom veldig inn i filmen, og jeg proevde aa advare om at den kunne bli slaatt av. De oversaa meg litt. Heldigvis sluttet den foer tv-serien saa det ble ingen problemer!

Neste dag gikk vi litt rundt i Adelaide, tok en kaffe og slappet litt av foer Jens fra Sverige kom og hentet oss. Han var vaart selskap, og vaar sjaafoer for roadtripen fra Adelaide til Melbourne. Det som er «great ocean road». Han kom og hentet oss i en bitteliten Hyundai. Kjoereturen fra Adelaide til Port Fairy var en ganske kjedelig tur gjennom masse jorder. Vi begynte vaar billek. Min bil var enten hvit eller Toyota. Det var et godt valg. Det finnes en hel haug med hvite Toyotaer i Australia! Faktisk tror jeg det er den mest vanlige bilen i dette landet. Kjedelige! Uansett kom vi oss frem til Port Fairy, og det var ISKALDT! det foeltes faktisk som aa vaere paa fjellet i Norge om sommeren. Jeg fikk endelig bruk for Sharkgenseren min, men vi froes veldig! Siden vi kom sent frem var den ene matbutikken i lille Port Fairy stengt, dermed maatte vi spise ute. Byen besto av en gate, og et begrenset utvalg spisesteder. Vi bestemte oss for pizza i byens eneste pizzarestaurant. Det kunne jo ikke bli verre enn dagen foer…eller, det kunne det! Vi kjoepte en vegetar og en med kjoett, og den med vegetar er faktisk noe av det verste jeg har spist i hele mitt liv. Den var uten tomatsaus, og smakte vann. Jeg spiste ikke saa mye den kvelden..

Neste morgen kjoerte vi langs great ocean road til Apollo Bay. Vi sjekket inn paa verdens rareste lille hostell. Det var et lite hus. Mitt siste hostell i Australia saa det var en fin tilvenning. Jeg tror Australias nydeligste katt bodde der og. Den var saa kosete og hoeflig. Jeg hadde veldig lyst aa ta den med meg. Apollo Bay var en soet liten by, men det var fortsatt veldig veldig kaldt. Vi dro inn til en bitteliten foss som laa i enden av en vei full av soete gaardshus og vakker natur. Nesten som Norge 🙂

Etter en natt i Apollo Bay koerte vi mot Melbourne. Etter 2 minutter kjoering kom Anne paa at hun hadde glemt ipoden sin. Jeg kom paa at vi hadde glemt tannkremen saa vi kjoerte tilbake. Etter aa ha mobbet Anne en del kjoerte vi mot Melbourne igjen. Etter ca en halvtime stoppet vi paa en koalaspot. Naa fant Jens ut at han hadde glemt kamera sitt paa hostellet! Vi saa to koalaer i et tre, en million turister, jeg skrapet opp en bildoer med vaar bildoer, vi kjoepte en kaffe og kjoerte tilbake til Apollo Bay. Fremme paa hostellet fant Jens kamera sitt i sofaen, og jeg kom paa at vi hadde glemt all maten vaar der. Ikke flinkest til aa pakke den dagen nei…

Vi brukte noen timer paa aa komme oss til Melbourne, der fulgte vi GPSen og fant huset vaar fort. Vi skulle bo hos noen venner av Anne. De bodde i Fitzroy som er en veldig kul bydel. Veldig kunstner, viktoriansk, mase cafeer og smaa butikker. Vennene til Anne var hyggelige, men hadde nok litt andre interesser enn oss. Deres hangovers skyldtes sterkere saker enn vin. Det var litt morsomt da. Det er alltid goey aa observere slike kunstnerfolk.

Vi brukte fire dager i Melbourne. En av dagene dro vi til Philip Island. Der saa vi pingvinparaden. Smaa pingviner, ca 30 cm hoeye som kom opp av vannet, og matet kenguruer. Det var en fin, men veldig turistdag. Personalet paa pingvinstedet var foroevrig helt forferdelige. Det samme var maten. Dyr ogsaa. Men det ble bare morsomt for de var saa sure at de ble komiske.

Etter Melbourne var det tilbake til Sydney. Nesten som aa komme hjem. Jeg forteller om denne uken, og julen litt senere 🙂

GOOOD JUUUL

Gold Coast and Byron Bay

Anne og jeg nyter hver eneste dag uten franskmenn 🙂

Etter Brisbane tok vi  toget ned til Coolangatta som er helt paa enden av Gold Coast, og dermed paa enden av Queensland. Vi ble i Coolangatta i tre dager siden vi hadde booket hostel for tre netter. Det var nok ikke verdens mest spennende sted. Det var en liten Aussieby uten masse turister. Vi slappet av i tre dager. Hostellet, et YHA var ikke noe saerlig. Det var ganske sliten, sengene var ordentlig vonde (la haandkle under korsryggen for aa faa det litt mykere), og folk der var litt kjedelige. De fleste lette etter jobb i omraadet. Men det var litt billigere enn Byron, og vi hadde tid til det. Det eneste som var litt dumt var at jeg fikk feber den siste natten 😦

Febersyke Ronja og Anne satte morgenen vi sjekket ut kursen mot stranden. Det gikk en hostellbuss 11.00, og bussen vaar til Byron bay gikk 15.18 saa vi kunne tilbringe noen soltimer foerst. Det gikk ikke helt som planlagt. Foerst hadde jeg saa vondt i kroppen av feber at jeg ikke fikk smoert meg ordentlig saa jeg ble litt brent. Dessten blaaste det veldig og vi var dekket med et sandlag fra topp til taa da vi gikk for aa ta bussen. Som jeg nevnte ligger Coolangatta helt paa enden av Queensland. Paa tross av at Queensland ligger over New South Wales, og ikke paa siden har de ulike tidssoner. Bussen vaar gikk fra Twin Heads. Det er nabobyen, men det er ingen avstand mellom de. Du bare gaar over gaten til busstasjonen og Woolworths og vips saa er du en time frem i tid. Dere skjoenner vel hvor dette baerer….etter aa ha ventet nesten en time paa bussen gaar vi for aa finne internett og dobbelsjekke alt. Anne gaar til internett. Jeg laa paa plenen med feber og ble bitt av en million maur. Det kloer fortsatt! Foerst naar hun logger seg paa nettet husker hun tidssoner. Jeg kom paa det omtrent likt, men laa paa plenen uten mobil saa jeg kunne ikke gjoere noe. Vi fikk heldigvis booket en billett med Greyhound fra Surfers Paradise saa vi tar en lokalbuss opp dit, og deretter Greyhound ned til Byron Bay. Ankommer halv tolv i stedet for halv seks. Fin dag aa vaere syk paa… Tidssoner altsaa! Bare paagrunn av boendene i Queensland! Har jeg hoert..

Naa er jeg min andre dag i Byron bay. Det er sol i dag. I gaar var det graatt, det var kjipt. I dag er jeg superklein uten noen ordentlig god grunn. Jeg var hos legen i gaar og fikk klarering til aa dykke. Hatt litt problemer med oerene siden sist, men de er fine. Eller, hoeyre trommehinne fikk seg en liten smell sist, men dykking er greit om noen dager. Men jeg hoster saa det blir nok ikke foer i Sydney 😦

Anne er hos frisoeren naa. Jeg sendte henne dit. Haaper de er flink med henne. Hun gaar ikke saa ofte til frisoeren. Sist jeg kan huske hun dro gikk hun til en laerling og hadde skjevt haar etterpaa. Naa ba jeg henne gaa til en ordentlig salong og betale litt. Faar se om hun synes det er verdt prisen.

Jeg haaper dere har det fint i Norge. Det er naermer seg jo jul. jeg har ingen julesteming. En ting er at det er 30 grader og sol, men juledekorasjonene er heller ikke saa paatrengene foreloepig saa jeg er max skaanet.

Naa skal jeg nyte 4 dager til i Byron Bay foer kursen settes mot Adelaide via fly

En laaang oppdatering fra Aussieland

Hallo alle sammen 🙂

Jeg beklager min litt svake bloggoppdatering. Jeg gjoer opp for det med aa skrive en roman av et innlegg i dag. Klokken er 08.50 i Australia. Jeg staar tidlig opp i dette landet selv om jeg ikke maa. Litt rart.

Siden jeg skrev sist har jeg vaert on the road. Jeg har kjoert bil fra sydney til Cairns og saa reist nedover igjen. Turen har ikke gaatt helt slik jeg haapet, og det er litt av grunnen til at jeg ikke har skrevet noe.

Om de jeg reiste med:

Franskmenn, franskmenn, franskmenn! Jeg hater franskmenn. De er uorganiserte, umorsomme, daarlige til aa feste, taaler ikke alkohol, har daarlig musikksmak, er gjerrige, elsker camping, elsker smaa byer, vil at alle skal vaere med paa alt av aktiviteter, bryr seg ikke om hva alle vil, skryter av aa ha soet aksagn, liker ikke ligge paa stranden, elsker smaa fosser uten noe vann….og snakker babyspraak.

Vi var 8 stykker som reiste. 4 franskmenn, 1 italiener, 1 nederlender + Anne og meg. Foelget kommer fra naa av til aa bli omtalt som henholdvis nord og soer europa.

Fra Sydney til Brisbane

Vi kjoerte fra Sydney loerdag morgen. Maalet for dagen var Byron Bay, et sted jeg hadde gledet meg masse til etter aa ha hoert masse fra om det meste der. De hadde imidlertid lagt opp til en reise som i kjoeretid tar 12 timer, og forlot Sydney 10.30 saa det sa seg vel selv at vi aldri kom til aa komme oss til Byron Bay den dagen. Vi stoppet i Yamba hvor noen franske venner av franskmennene var. Det var greit nok. Klokken var over ti, og vi ville aldri funnet camping saa sent noe annet sted.

Neste dag dro vi til Byron Bay. Foerst var planen aa bli der en natt, men franskmennene synes det var altfor dyrt aa vaere der, og heller ingenting aa gjoere der saa de ville videre til surfers paradise for aa kunne vaere der tidlig neste dag. Jeg forsoekte aa si at det ikke finnes noen campingplass i surfers paradise, men det ignoerte de. I femtiden kjoerte vi mot surfers. I ti-tiden befant vi oss i nationalpark 40 km unna surfers etter aa ha kjoert rundt i 4 timer. Mat hadde vi helelr ikke faatt kjoept, men vi hadde noe tunfisk og slikt og fikk laget provosorisk mat. Jeg var ganske oppgitt, men kommenterte det ikke. Det var jo bare andre dag, og de laerte vel av dette.

Neste dag dro vi til surfes, tilbragte dagen der foer vi kjoerte til Brisbane paa kvelden. Der traff vi Nicholas fra nederland, og Anna fra italia, og vi var naa de aatte som skulle kjoere til Cairns. Jeg var litt lei av franskmenn allerede, og stakkars Anne ble litt stresset.

Fra Brisbane og nordover

Dagen i Brisbane var varm, og ingen orket aa gjoere noe. Vi var litt ved lagunen, men soer europa kjedet seg fort og ville til botanisk hage. Vi dro dit, og laa paa gresset i sikkert 4 timer. Jeg kjedet meg, og dro Anne med for aa spise mat. I firetiden bestemte de seg for aa kjoere nordover. De hadde bestemt at det ikke var Noosa vi skulle til likevel, men Mooloolaba. som var maalet Litt skuffende siden jeg hadde gledet meg til Noosa. Paa vei dit begynte det et ordentlig uvaer. Vi kjorte etter den ene bilen. Nicholas, Anne og jeg var i bil nummer to med han ene franskmannen. Da vi passerte skiltet til mooloolaba lurte Nicholas paa om vi skulle ringe og spoerre hvorfor de kjoerte forbi, men fikk til svar at «nei, vi bare foelger etter». I over en time kjoerte vi i sirkel, og tilslutt fikk vi «lov» til aa ringe. Det viste seg at tordenvaeret oedela for GPSen. Jeg spurte hvor vi skulle. Men det visste de ikke. I en time hadde vi kjort i sirkel etter GPSen, og alt vi skulle var til en by som var godt merket vei til! klokken var na halv ti. Franskmennene bestemte seg der og da for at vi skulle til en nationalpark i stedet. GPSen fant imidertid ikke parken, og i en time til kjorte vi rundt. Til slutt fant vi en campingplass hvor de kom ned og sjekket oss inn. Stemningen var ikke akkurat paa topp. jeg hadde kjeftet paa dem for daarlig organisering, men det var paa sin plass.

Neste morgen vaaknet jeg til et innmari styr. Italia hadde mistet bilnoekkelen. Hun hadde hentet en mango i bagasjerommet, og i foelge henne selv gaatt rett til kjoekkenet 20 meter unna. Da hun sto der med mangoen i haanden hadde hun merket at hun ikke hadde noekkelen. Bagasjerommet ble toemt, veien ble noeye studert, sekker ble toemt. Etter en time fant vi den. Under forsetet i bilen. Bare vaert i bagasjerommet liksom! Nicholas og jeg var ganske oppgitte.

Vi kjoerte til Mooloolaba. En ganske doed by. Ikke kunne vi surfe for det var ingen boelger den dagen, og ikke kunne vi sole oss for det var ingen sol. Paa kvelden ble alle franskmennene fulle paa goon, men det skal ikke saa mye til.

Paa vei til Rainbow Beach

Vi skulle naa til Fraser Island som er en av verdens stoerste sandoeyer. For aa komme oss dit hadde vi meldt oss paa en 3 dagers 4×4 self drive tour som startet fra Rainbow beach. Leiebilen vaar var en Toyota, av typen stasjonsvogn. GPSen ga oss to kjoerevalg. En vei som var merket paa kartet, og en som ikke var merket paa kartet. Hvilken velger vi? Den som ikke er merket virker jo spennende. Hvorfor er den ikke merket? Tja…usikkert. Vi begynner aa kjoere. et 4×6 meter skilt forteller oss at denne veien er uegnet for annet kjoeretoey enn 4×4. Den er bare 40 km. Franskmennene kjoerer. Leiebilen vaar smeller i veien x antall ganger. Jeg prover aa lette stemingen i bilen, hvor det faste foelget med nicholas og Anne var med aa spille 90-talls musikk. Det fungerer til en viss grad. Vi overlever turen. I hvertfall kjoerer bilen, og jeg er ikke der naar den leveres tilbake.

Fraser Island

Var fantastisk. I tre dager trengte jeg ikke tenke paa franskmennene. Joda, vi var i samme bil, men vi var tre ekstra mennesker. To sveitsere og en tysk jente. Sveitserne var fantastiske. De tok full kontroll over bil og kart. Jeg tok full kontroll over mat, og det hele gikk smertefritt. Saann bortsett fra at jeg fikk sant i oeyet og maatte til legen, og mistet klokken min i smerten. Fraser var uansett fantastisk som avbrekk.

Fra Fraser og videre..

Foer vi kommer oss fra rainbow beach klarer franskmennene aa toemme toyotaen med automatisk gir (lik du kan ikke dytte den i gang) for batteri. Hvordan? Sett paa lysene og begynn aa lade en mobil uten aa slaa paa motoren. jeg spoer to gutter om de har startkabler. De rister paa hodet og ser paa bilen de tror det er, Peuguoten. «franske biler» sier de. Jeg sier det er Toyotaen og at det ikke er bilen, men franskmenn som er problemet.

So what’s next?

Anne, nicholas og jeg droemmer om Agnes Water og surfing. Claire organiserer camping i Rockhampton. Det er jo halvveis til neste sted paa kartet. Det blir en dag kjoering, og vi ender paa den verste campingen noensinne med en fordrukken hollender. Stemingen er mer og mer trykket. Jeg er lei franskmenn. Jeg er lei av at de bestemmer paa fransk hva som er neste destinasjon. Jeg er lei camping.

Arlie Beach

Bed siden av Byron Bay og Fraser var Arlie et av stedene jeg virkelig hadde gledet meg til. Godt uteliv og masse backpackere pluss seiltur var droemmen. Franskmennene har ikke lyst aa betale for baat i 3 dager, og dermed er ingenting booket. Vi karrer oss inn paa en dagstur med en salig blanding av mennesker og gratis alkohol. Stemingen er ikke helt party paa baaten og konsumet blir lavt.

Tilsammen er vi paa Arlie fra tirsdag til loerdag. Det vi har gjort der av fest er aa spise middag en dag, for saa aa gaa paa stranden for aa drikke foer vi gaar ut igjen. Det ble imidlertid ikke noe ut igejn fordi klokken var 23 og franskmennene fulle og troette. Campingen er saapass langt unna at det er vanskelig aa gaa ut uten dem. Arlie var bortkastet med mitt selskap. Fredag kveld spilte de kort uten aa engang gidde aa kjoepe noe aa drikke. Stemingen blir bare daarligere og daarligere.

Townsville is awesome

Nicholas, Anne og jeg sier vi ikke vil til Townsville. Vi tilbringer en dag i Townsville. Alt vi ser er lagunen og barn. Townsville er doedt slik alle har sagt. Franskmennene er fornoeyde. Sikkert fordi vi ikke er det. Turen naermer seg slutten. Stemningen er faktisk blitt ubehagelig. Anne angrer paa aa ha dratt med meg. Jeg sier det ikke er hennes skyld. Hun kunne ikke vite

Freedom, freedom! The war is over!

Franskmennene vil sove paa camping utenfor Cairns. Nord Europa booker hostel. Vi skal ikke vaere sammen mer. Alle er glade. Ingen sier farvel. Vi bare gjoer opp penger, og later som vi skal treffes senere. Jeg er glad. Nicholas er glad. Anne er glad.Franskrike er glade.

Dykking

Jeg har tatt dykkelappen. Det er tipp-topp. jeg dro alene paa en tredagers dykketur, og hadde det fantastisk. I tre dager storkoste jeg meg i vakre omgivelser, med morsomme folk og god mat. Dykking er goey, men oerene mine synes det er litt vanskeligere. Fortsatt ikke helt bra. mulig lege i morgen.

Siste kveld i Cairns gaar vi ut. Anne blir med meg og de jeg har vaert paa tur med. Vi blir fulle og har det goeyere enn paa lenge. Vi gaar rett fra baren til flyet og flyr til Brisbane. Fra naa av er det bare oss to. Det kan ikke bli annet enn bra.

Brisbane

jeg faar en guidet tur av Michael i hans roede BMW. Det er en morsom tur. Har ikke sett hverandre paa fire aar, men prater gaar i ett. Han har blitt lege siden sist, jeg har ikke blitt noe annet enn eldre.

Hva naa?

Naa er det strandliv paa agendaen. Surfing, soling og hostel. Ikke noe mer camping. ikke noe mer majoritetsavgjoerelser gjort paa fransk. Vi har fulle og helt ansvar for egen lykke, og det er herlig.

Hvordan har jeg hatt det?

Jeg har ikke hatt det slik jeg haapet. Australia er alt slik jeg haapet, men dessverre feilet vi i valg av reisefoelge. Jeg har mange gode minner, men frustrasjonen er stor hos alle oss tre som ikke forsto fransk. Ingen av oss fikk turen vi ville ha. Heldigvis har jeg tid igjen. Derfor er vi nede paa Gold coast og  deretter Byron Bay igjen. Vi retter opp saa mye vi kan.

Glad i alle de gode vennene mine hjemme!