Nye barn til hjemmet

Hallo 🙂

Hoerer rykter om at Oslo er veldig kaldt naa…stakkars dere! Her har det regnet 2 netter og vaert overskyet helt frem til 12.00 hvis det er en troest. Etter 12 har det selvsagt vaert sol, blaa himmel og 30 grader 🙂

Naa har jeg akkurat vaert paa en gradiuation til. Den var langt mer kjedelig enn den forrige. I tre timer stt vi og hoerte laaange taler paa swahili som ingen fulgte med paa. Forrige gang var det litt dans og slik, men naa var det bare snakk, snakk og snakk.

Forrige gang skrev jeg om at vi skulle ut og se paa to barn. Det gjorde vi samme dag. Jeg tenkte ikke det skulle vaere lett, men det var nok enda litt vanskeligere enn jeg trodde. Foerst var vi og saa paa en liten gutt paa bare ett aar. Moren hadde doedd under foedselen og hun som tok vare paa han var veldig fattig. Vi fant likevel ut at han var altfor liten. Dessuten var han veldig knyttet til hun som tok vare paa han og en ettaaring skal man jo egentlig ikke ta bort pga tilknytning. Dermed dro vi for aa se neste jente. Hun var seks aar og bodde med besteforeldre. Vi saa med en gang at besteforeldrene var kjempegamle. Bestefaren hadde saa vondt at han nesten ikke klarte aa sette seg ned engang. Vi spurte om hun ville vaere med oss og hun takket ja. Mens vi satt der etterpaa satt Emma og fikk familiehistorien. Begge foreldrene hadde doedd av HIV for to aar siden. Vi spurte om hun hadde hatt soesken. Da viste det seg at gutten som satt vedsiden av var broren. Han satt og graat! Jeg fikk skikkelig vondt inni meg. Ikke bare skulle vi velge et landsbybarn som hadde det vondt, men naa hadde vi plutselig valgt ett av to soesken. Han var ni aar gammel saa de var ganske like i alder ogsaa. Det ble toeft for alle vi som satt der og valgte. Til slutt fant Tone og jeg ut at vi ville sende en melding til Else Karine og sjekke muligheten for aa ta han med. Det ble litt for vanskelig for meg aa la et soesken bli igjen til en uviss skjebne. Aa skulle sende meldingen var ogsaa litt vanskelig. Vi ville ikke sette et daarlig eksempel ved aa toeye strikken med antall barn. Likevel er liv viktigere enn tall og eksempler og vi bestemte oss for aa sende en melding. Vi dro avgaarde med Aylin for vi visste de i Norge trengte tid paa aa bestemme seg. Jeg tilboed henne haanden og hun holdt den hele veien til barnehjemmet, i nesten en time. Jeg vet selv hvordan det er aa reise med nye folk til et fremmed sted som barn og ville at hun skulle faa foelse seg litt trygg. Om det hjalp vet jeg ikke, men hun viste baade Tone og meg tillitt veldig raskt og smilte fort. Paa kvelden fikk vi svar fra Norge. Vi fikk lov aa hente broren Vincent ogsaa! Vi ble kjempeglade alle tre og Emma dro tidlig neste morgen for aa si i fra til en slektning som kunne hente han. Samme formiddag ankom han. Sjenert, men glad. Det var en saa utrolig god foelelse aa ha han der. Det er fint aa ha soesken sammen. Det vet jeg alt om som har blitt skilt fra mine egne soesken i den alderen. Jeg maa innroemme jeg synes det var trist naar de skulle dra fra de gamle ogsaa. Det var helt tydelig at selv om de ikke alltid fikk gitt de mat var de utrolig glad i dem. Det aa ikke kunne gi barna det de trenger maa vaere veldig vondt. Naa faar i hvertfall de to et godt liv fremover med skolegang, klaer, leker og ikke minst 3 maaltider hver eneste dag. Disse to er heldige som i tillegg fikk masse kjaerlighet foer de kom til barnehjemmet. Det er lett aa merke paa den raske tilliten.

Ellers bruker jeg vekterkompetansen min til aa vaere livvakt for Tone. Ikke for aa beskytte henne mot mennesker, men mot haner, hoener og kyllinger! Hun er egentlig redd for alt som har vinger og fjaer. Dermed passer jeg paa aa skremme de bort, gaa i mellom og observere og advare henne mot de som er under broer og slikt. Foeler meg utrolig toeff og sterk 🙂

Hva skjer her nede?

Det er 32 grader og sol fra klarblaa himmel nesten hver dag. Det er digg, men ogsaa innmari varmt. Sutre, sutre 😉

Paa mandag tror jeg nok at jeg hadde min verste dag her i Afrika. Jeg var helt utrolig sliten og bestemte meg for aa legge meg paa kontoret til Emma paa barnehjemmet. Etter aa ha ligget der en stund saa jeg opp i taket over vinduet og der satt en DIGER sort rotte! Jeg skrek selvsagt til, (alle som kjenner meg vet hvor utrolig redd jeg er for rotter og mus.) og loep ut av kontoret. Alle barna lurte veldig paa hva som foregikk og synes nok jeg var ganske rar. Jeg overlevde uansett rotten, men gledet meg til aa komme tilbake til det trygge hotellrommet mitt. Der skulle jeg aapne toalettpapiret og et nytt sjokk ventet. En diger kakkelakk kom flyvende ut. Jeg var nok litt redd etter rotten og skrek selvsagt til og loep ut av rommet med toalettrullen i haanden og ropte paa Tone. Plutselig oppdaget jeg enda en kakkelakk paa den jeg holdt. Dermed kastet jeg den paa gulvet i gangen og loep ut paa utsiden for aa snakke med Tone. Hun kom for aa hjelpe meg, men begge kakkelakkene var naa borte. Litt senere fant vi den ene paa badet mitt, og Tone tok den ut for meg. Snille, snille Tone! Hun sa at dette maa jeg bli vant til foer Australia. Men Anne maa nok redde meg naar vi er der.

Ellers har vi lett etter et barn som kvalifiserer til aa bo paa barnehjemmet. Vi har en ledig plass, og jakter paa et barn som har det vondt nok. Det er mange barn her som hadde trengt et bedre liv, men for aa bo paa barnehjemmet maa barnet ha mistet begge foreldrene, vaere fattig og ikke ha HIV. Barnehjemmet er ganske kjent i omraadet saa det er mange som vil at barna skal hit, noen er villige til aa sende vekk sine egne barn for at de skal faa et bedre liv. Derfor maa alle dobbelsjekkes at de faktisk er foreldreloese. Vi dro foerst til en landsby for aa se etter barn. Men det aa finne lederne i landsbyen og personen med listen over barn som trenger hjelp. I denne landsbyen hadde ingen noen mobil og etter to timer med kjoering og spoerring var det i grunnen bare aa gi opp og returnere hjem. Det var litt dumt for det kostet en del aa fa skyss frem og tilbake. Neste dag, altsaa i gaar tok vi en minibuss til en annen landsby. Der var kontoret aapent og de hadde en lang liste over barn. Til slutt sto vi igjen med to barn som kvalifiserte kravene, og i dag skal vi dra og treffe dem og se om noen av de kan flytte inn.

Ellers gikk vi en liten fjelltur med barna i gaar. Noen av den synes det var saa goey aa gjemme seg i buskene og leke skumle loever underveis. Det er tydelig at selv de som til aa begynne med var veldig sjenerte begynner aa tulle litt med oss naa. Det er gjerne de i 5-6 aars alderen som har vaert mest sjenerte. Vi bruker masse tid paa aa tegne med dem og si det vi tegner paa engelsk, og noen av de begynner aa plukke opp litt enkeltord her og der. Det er veldig goey naar vi merker at de laerer noe av oss.

Forresten er frukten her helt fantastisk! Appelsinene, papayaen og ananasene er kjempegode. Dessverre maa Emma faa soesteren i Morogoro som er ca 3 timer unna (litt usikker) til aa sende ananas for de selger den ikke her. Men det er jo kjempesnilt av de aa ordne slikt. Tone og jeg er dessuten klare for aa menge oss i frukt naar vi kommer til Zanzibar og bytter ut omelettfrokosten med litt fruktfrokost noen dager her. Jeg begynner aa bli litt lei av egg kjenner jeg.

Det var en liten oppdatering fra soer 🙂

Ny kort oppdatering!

Jeg har vaert i et svoemmebasseng! Det var veldig deilig. Det er en nordmann som jobber her og der de jobber er det et svoemmebasseng. Normalt sett kan det vaere en god ide aa styre unna slikt hvis man ikke er i turistspoter, men dette bassenget er renset og ordnet av nordmannen. Kjemikaler og pumpe gjoer susen!

En av jentene paa barnehjemmet, Elizabeth droemmer om aa komme til norge. Dessverre maa jeg fortelle henne sannheten om at det er dyrt aa reise dit og at man maa ha oppholdstilatelse. Flyet til Norge koster jo nesten like mye som et aar med universitetsutdannelse her. Aa snakke med henne minner meg ogsaa paa hvor utrolig heldig jeg er. Foedt i Norge og hele verden er tilgjengelig. Det eneste jeg trenger er aa betale et visum og jobbe i noen maaneder. Vi nordmenn er saa ufattelig heldige!

I gaar hadde en av jentene skrevet brev til meg ogsaa. Der sto det hun kom til aa savne meg, alltid ville huske meg og haapet jeg ikke ville glemme barna naar jeg kom til Norge. Det var et veldig fint brev, men jeg er jo bare halvveis i oppholdet mitt paa barnehjemmet saa det var litt tidlig 🙂

Naa skal jeg snart opp paa barnehjemmet igjen, Barna der blir stadig litt flinkere til aa snakke engelsk. Jeg trener de minste barna (4-5 aar) paa aa hilse meg paa engelsk. How are you og i’m fine, thank you er maalet mitt at de skal svare lett. Det er jo ikke allverdens, men det er en begynnelse. De fra 10 og oppover trener vi masse ord med. Vi ser i bildeboeker sier hva det er paa engelsk. Samtidig laerer de oss ordene paa swahili. Det er forresten et helt umulig spraak! Det er saa vanvittig ulikt norsk og engelsk. Det er jo fint aa oeve seg litt paa aa laere et nytt spraak, jeg har jo aldri gjort det foer.

For to dager siden spiste vi broed her. De spiser det bare med smoer, og broedet det er saa toert som bare det. Det er selvsagt kun en loff litt som man kan kjoepe i England. Paa smoerpakningen staar det at smoer paa en skive dekker det daglige behovet av vitaminer! Ser for meg det paa en norsk pakning. Generelt er ikke merking av usunne ting god her. Det staar ingenting paa colaen unntatt merkenavnet. Jeg tipper Pepsi og Coca-Cola har en enorm fordel av aa ikke gi informasjon. De drikker mye brus her ogsaa og aner ikke at det er sukker i den eller at man faar hull i tennene. Paa barnehjemmet drikker de heldigvis bare en brus i uken maks.

Det var en liten Afrika-rapprt fra meg 🙂

Ny oppdatering fra Afrika

Foerst maa jeg unnskylde det veldig rotete innlegget sist. Alt klikket litt her, Afrika er ikke helt paa bredbaand enda 🙂

Vaeret her er veldig fint, og veldig varmt. Solen steker stort sett fra blaa himmel. Jeg har faatt litt farge, men den maa jevnes ut i bikini. Gaar jo bare i shorts og t-skjorte her.

Barnehjemmet er kjempefint fortsatt. Vi er der ikke hver dag, men nar vi ikke gjoer noe annet er vi der. Vi snakker masse engelsk med barna der for a gjoere dem tryggere og de laerer oss swahili. Mye gjennom peking og tegniger. De minste barna som ikke kan engelsk har vaert innmari sjenerte hittil, men de siste dagene har de begynt aa leke med oss og smile og tulle. Det hele loesnet naar jeg danset en teit dans for de.

Mange av barna har veldig vanskelige navn, men naa kan jeg nesten alle. Stolt!

Vi skjemmer ikke bort barna mens vi er her. Gir ikke masse gaver og slikt. En ting er at de ikke skal forvente at vi er der for aa gi dem masse ting, i tillegg skal de ikke ha mer enn nabobarna. De skal jo vaere mest mulig vanlige barn. Tidligere denne uken kjopte jeg en biologi bok til en av jentene som hun skal dele med resten av barna. Det er en ok gave fordi den helper utdanningen. Hun har tidligere spurt meg masse med hjelp til biologilekser saa jeg vet hun virkelig proever aa forstaa det, men i biologi er det jo tegninger som forklarer mye. Uansett, hun ble saa glad! Jeg tror du skal lete lenge etter et barn som setter saa pris paa en skolebok i Norge. Her er det vanlig at 5 elever deler en skolebok, men de laerer alt gjennom tavleundervisning. Ikke helt som i Norge. Internett vet de ikke engang hva er.

Paa onsdag var vi paa graduation til to av barna. Det var en stor fest med oppvisninger, utdeling av bevis for aa ha fullfoert primary school (6 aars skolegang som er gratis) Etter utdelingen gir man gaver og alle danser. Jeg danset ikke! Vi kjoepte gaver til barna. Justin fikk en caps og Jeanette fikk oeredeobber, smykke og neglelakk. Begge gavene kostet saann 15 kroner hver, men for de er det flotte gaver og de ble utrolig glade! Begge har gjort det ok paa skolen og skal naa gjennom et 3 maanders engelskkurs for aa forberede seg til secondary school som undervises paa engelsk. Dette gjoer at skolen er veldig vanskelig for mange av barna.

Byen vi bor i er ikke et turiststed. Vi ser aldri noen hvite hr. Det er denne ene internett cafeen vi er paa naa. Ellers er det smaa butikker som har det nmeste. Det bor flere tusen her, men det er en hovedvei og folk bor oppover i fjellene. Dette er ikke byen man sender postkort fra, men det er en perfekt by aa vaere i for aa se litt afikansk kultur som ikke baserer seg paa turister!

Det er veldig billig her ogsaa, i hvertfall for meg. En brus koster 2-3 kroner. En oel 7 kroner og vann 4 kroner. Overnatting har jeg for litt under 40 kroner natten. Et fint sted aa jobbe for en student.

I gaar var jeg paa Safari. Jeg saa vel alt unntatt loever. Var i Mikumi som er Tanzanias 4. stoerste, men ingen turistpark fordi den ikke ligger i nord hvor de fleste drar. Det var en bra Safari med flink guide. Det hele kostet oss ca 500 kroner hver naar vi var tre stykker saa vi delte leien paa Safaribil. Ta bilder av dyr er alltid vanskelig, men jeg tror jeg fikk til noen fine. Faar nesten se naar jeg faar bildene opp paa en pc. Unasett var det en fin dag! Det vikitgste er jo ikke bildene, men opplevelsen 🙂

Naa skal jeg opp paa barnehjemmet igjen. Var jo ikke der i gaar siden vi var paa Safari. I dag er det loerdag og alle barna er hjemme fordi det ikke er skole. Det betyr at det er masse liv der.

Naa har jeg snart bare to uker igjen her i byen foer jeg reiser til Zanzibar. Gleder meg veldig til aa ligge litt paa en strand og lese boeker igjen 🙂

Dagene i Afrika gaar fort. Naa har jeg faat selskap av to norske jenter til, Alvilde og Tone, det er veldig hyggelig. Det er litt rart at dagene gaar saa fort for vi gjoer ikke veldig mye, men det er mange inntrykk.

Det aa vaere hvit faar jo veldig mye oppmerksomhet. Alle roper ulike hei og vil ha svar. Det er hyggelig. De sier alltid at vi er velkommen og det er jo ogsaa trivelig.

Saa jeg at jeg var paa en skole? Litt usikker. Uansett, det var litt vilt. Alle barna kom rundt meg og ropte hello hello. Jeg hadde sikkert 50 barn i en sirkel og visste ikke helt hva jeg skulle gjoere annet enn aa si hello hello hele tiden. Mange kaller oss sister her. Med to norske jenter til skaper det litt forvirrig siden alle reagerer hele tiden 🙂

Ellers har jeg forsoekt aa forstaa hvordan utdanningssystemet her er. Det er som det engelske. Nivaaet er ogsaa imponerende hoeyt i fag som biologi og kjemi. Jeg synes jo utdanning er veldig spennende saa jeg spoer og graver om hva de laerer i fag jeg selv har hatt.

Planen er aa vaere her til midten av oktober. Da setter jeg nesen mot Zanzibar. Jeg har vurdert nationalparkene i nord, men etter aa ha snakket med folk har jeg funnet ut at det ikke er det beste aa gjoere alene. Jeg kommer til aa dra paa Safari her i naerheten i stedet. Det er masse dyr og mindre turister der og mye, mye billigere.

Maten her er fortsatt god, unntatt fisken. Den var helt forferdelig. Jeg er glad i fisk, men helkokt fisk med hode er ikke helt min greie. blir ogsaa litt lei av den maistingen de ofte har i stedet for ris, men god saus hjelper.

Jeg har naa klart aa vaske haaret mitt i boette ogsaa. Det gikk kjempefint. Foeler meg veldig flink som klarer fint aa leve uten vanlig dusj 🙂

Ellers er vaeret helt nydelig her. Jeg proever aa faa meg saa mye sol som mulig, men jeg er litt bekymret for shorts-skille ala det jeg hadde etter sommeren i Cali. Bretter opp shortsen saa mye jeg kan da. Magen min elsker heldigvis farge saa den overlever litt tid uten sol.

Jeg er uvenn med objektivet mitt! Det har naa funnet ut at det ikke ville drive med autofokus lenger saa naa maa jeg bare bruke manuell fokus. Et crash course i aa stille inn kjapt kan man kalle det.

Det var en liten minioppdatering fra meg under ekvator. Snakkes snart 🙂
Dagene i Afrika gaar veldig fort. Naa har jeg faat selskap av to norske jenter, Tone og Alvilde, det er veldig hyggelig. Dagene gaar i aa spise, sove og vaere med barna, men likevel veldig fort!

Jeg begynner aa faa litt mer tak paa de basic delene av spraaket og er i hvertfall litt mindre fersking enn jeg var da jeg ankom.

Det er veldig mange lyder her om natten. Det gaar en vei gjennom landsbyen med 50 sone, men store trailere og busser kjoerer i minst hundre hele doegnet saa det er bare aa skygge banen naar de kommer! Folk sykler veldig mye her. De har superfine gamle sykler, litt som DBS kombi i mange fine farger. De sykler ogsaa med alt mulig paa. Smaa barn paa store sykler med enda mindre barn paa, andre sykler med planker som er saann 5 meter lange vaiende. Ganske farlige de og!

Ellers er det trygt aa gaa om dagene. Alle roper hei til deg og vil gjerne faa svar tilbake. Naa kan jeg nesten svare litt.

Jeg har ogsaa vaert innom en skole, skrev jeg det? Det var en noe uforglemmelig opplevelse. Barna kom loepende ut av klasserommene og sto i sirkel rundt meg og saa «hello hello» om og om igjen. Jeg ble nesten litt flau. I neste uke skal jeg vaere med hun ene barnehjemjentas graduation. Hun er

Heei

Naa er jeg i Afrika, rettere sagt Tanzania. I dag er det onsdag og jeg har vaert her siden sondag. Det forste jeg kan si er at Tanzania er bra. Det er varmt, folk smiler og maten er god.

Hvorfor er jeg her? Til alle dere som ikke vet det.

Jeg er her nede for aa jobbe paa et barnehjem jeg sokte meg frem til via internett.  Det er ikke gjennom noen stor organisasjon. Barnehjemmet er finanisert av nordmenn og ble startet av noen som jobbet her nede hvor jeg er.

Avreisen: Lordagen jeg reiste tok jeg det rolig. Flyet mitt gikk ikke foer 16, saa jeg koste meg hele morgenen. I det jeg skule ta et bilde med mitt flotte, ikke veldig trofaste Canon Ixus begynte imidertid problemene. Objektivet satte seg fast. Dette skjedde forrige gang paa vei til New York i mars saa jeg kan nok konkludere med at kameraet mitt ikke liker utenlandsreiser. Heldigvis hadde jeg ladet batteriet paa mitt digitale speilrefleks saa da ble kompaktkameraet levert inn paa Foto og Video for andre gang.  Jeg valgte aa ikke kjoepe nytt kompaktkamera fordi det faktisk koster en del og jeg har et stramt budsjett. Jeg vet ogsaa at mitt Canon Ixus kamera har et problem med at objektivet laaser seg saa det ryker snart paa garantien. Dermed er det jeg og Canon 30d speilrefleks som er venner paa denne reisen.  Fordelen er gode bilder. Ulempen er at 4 GB minnekort er lite naar du bare har ett kamera med deg .  En annen ulempe er naar det viser seg at man har rotet bort laderen og dermed maa klare seg med ett batteri i flere uker. Av erfaring vet jeg batteriet er bra saa jeg krysser fingrene.

Jeg var saa heldig aa bli kjoert til flytoge. Ringte mamma med en gang jeg satte meg. Litt uti samtalen spurte hun om jeg hadde husket alt naa. «jada» svarte jeg og sjekket listen i hodet mitt. «Flybilletter» sa mamma. «Jaaaada….» svarte jeg. I det samme kom jeg paa at det har jeg ikke. Det vil si, British Airways er billettloest, men fra Afrika flyr jeg med papirbilletter. De billettene hadde jeg imidlertidig glemt sammen med alt annet av Kilroyting. Dermed maatte jeg legge paa. Ringe min darling Luka. Hun fant billettene og hoppet paa flytoget. Uten de billettene ville jeg ikke kommet meg paa fly fra Afrika til Australia. Takk familien min som tar vare paa meg ❤

Paa gardermoen oppdaget jeg at flyet mitt fikk 16;55 ikke 16.00. Godt det ikke var omvendt. Luka kom en halvtime etter meg og vi gikk for aa sjekke inn. British Airways damen spurte meg om papirbillettene mine til Afrika. Huh? Det har jeg da aldri faatt. Klokken er 15.11 og hun ber meg ringe Kilroy. De har nok gjort en feil sier hun. Men Kilroy driver ikke doegnservice. De har en idiotisk noedtelefon som bruker en evighet, koster masse penger og kun kan sette deg til Norges Kilroykontorer.  Etter masse styr tilkaller BA en ekstra dame som hjelper bare meg. Hun soeker seg frem i systemet og ser at Kilroy har gjort noe feil med billetten. Hun faar imidertid ordnet det og jeg faar fly! Kilroy har foreloeping mange minuspoeng hos meg. De har surret saa vanvittig mye med billettene mine. BA faar som alltid mange pluss for service.

Vel fremme i Dar Es Salaam moeter Emma som driver barnehjemmet meg sammen med sitt ett og et halvt aar gamle datter. Hun er kjempesoet! Vi tar taxi til busstasjonen. Der har vi kjempeflaks for vi moeter bussen vi skal ta. Hvis ikke maatte vi ventet 5 timer utendoers. Bussturen tar 5-6 timer paa veldig ubehagelige seter. Jeg sover ganske mye, men ikke saa veldig godt.

Fremme i landsbyen faar jeg god mat og vi drar for aa moete barna paa barnehjemmet. Det er 17 barn mellom 2 og 15 og de er alle kjempesoete! De danset og sang for meg. De ville gjerne ha meg til aa danse. Det er kanskje ikke min favorittaktivitet, men jeg provde litt. Booty-shaken proever jeg meg imidlertid ikke paa 🙂

Ellers spiser jeg alltid ved bord her og faar bestikk og alt mulig. Det er litt rart siden barna ikke gjoer det, men det er vel slikt de pleier aa gjoere. Jeg prover aa laere meg noen fraser, men selv det aa hilse er komplisert! Du sier ulike ting til ulike mennesker etter alder og svarer ogsaa ulikt. Veeeldig vanskelig.

Hotellet mitt er koselig. Det er veldig enkelt, men veldig rent. Dusjingen minner meg om naar vi bodde i Marokko. Boette med varmt vann og kopp. Det gaar faktisk veldig greit. Jeg blir ren og det er ganske lett aa vaske seg slik. Jeg har ogsaa myggnett og sengen og det er veldig fint 🙂

I gaar laget jeg mat til barna. De synes det er veldig morsomt hver gang jeg skal gjoere noe litt lokalt, og ler masse av meg. Men jeg laerte i hvertfall aa lage en rett og ingen klaget 🙂

Jeg tar ellers masse bilder som jeg gleder meg til aa legge ut. Barna elsker kameraet! Selv de paa sann to aar vil se bildene etterpaa.

Foreloepig har jeg det helt supert her nede i hvertfall! Frisk og fin er jeg ogsaa. Naa maa jeg bare jobbe med frasene mine til de begynner aa sitte litt bedre. Blir litt flau naar jeg ikke kan si helt enkle ting, men swahili er veldig forskjellig fra norsk og engelsk!

Oppdaterer snart igjen!

xoxoxox

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!