En laaang oppdatering fra Aussieland

Hallo alle sammen 🙂

Jeg beklager min litt svake bloggoppdatering. Jeg gjoer opp for det med aa skrive en roman av et innlegg i dag. Klokken er 08.50 i Australia. Jeg staar tidlig opp i dette landet selv om jeg ikke maa. Litt rart.

Siden jeg skrev sist har jeg vaert on the road. Jeg har kjoert bil fra sydney til Cairns og saa reist nedover igjen. Turen har ikke gaatt helt slik jeg haapet, og det er litt av grunnen til at jeg ikke har skrevet noe.

Om de jeg reiste med:

Franskmenn, franskmenn, franskmenn! Jeg hater franskmenn. De er uorganiserte, umorsomme, daarlige til aa feste, taaler ikke alkohol, har daarlig musikksmak, er gjerrige, elsker camping, elsker smaa byer, vil at alle skal vaere med paa alt av aktiviteter, bryr seg ikke om hva alle vil, skryter av aa ha soet aksagn, liker ikke ligge paa stranden, elsker smaa fosser uten noe vann….og snakker babyspraak.

Vi var 8 stykker som reiste. 4 franskmenn, 1 italiener, 1 nederlender + Anne og meg. Foelget kommer fra naa av til aa bli omtalt som henholdvis nord og soer europa.

Fra Sydney til Brisbane

Vi kjoerte fra Sydney loerdag morgen. Maalet for dagen var Byron Bay, et sted jeg hadde gledet meg masse til etter aa ha hoert masse fra om det meste der. De hadde imidlertid lagt opp til en reise som i kjoeretid tar 12 timer, og forlot Sydney 10.30 saa det sa seg vel selv at vi aldri kom til aa komme oss til Byron Bay den dagen. Vi stoppet i Yamba hvor noen franske venner av franskmennene var. Det var greit nok. Klokken var over ti, og vi ville aldri funnet camping saa sent noe annet sted.

Neste dag dro vi til Byron Bay. Foerst var planen aa bli der en natt, men franskmennene synes det var altfor dyrt aa vaere der, og heller ingenting aa gjoere der saa de ville videre til surfers paradise for aa kunne vaere der tidlig neste dag. Jeg forsoekte aa si at det ikke finnes noen campingplass i surfers paradise, men det ignoerte de. I femtiden kjoerte vi mot surfers. I ti-tiden befant vi oss i nationalpark 40 km unna surfers etter aa ha kjoert rundt i 4 timer. Mat hadde vi helelr ikke faatt kjoept, men vi hadde noe tunfisk og slikt og fikk laget provosorisk mat. Jeg var ganske oppgitt, men kommenterte det ikke. Det var jo bare andre dag, og de laerte vel av dette.

Neste dag dro vi til surfes, tilbragte dagen der foer vi kjoerte til Brisbane paa kvelden. Der traff vi Nicholas fra nederland, og Anna fra italia, og vi var naa de aatte som skulle kjoere til Cairns. Jeg var litt lei av franskmenn allerede, og stakkars Anne ble litt stresset.

Fra Brisbane og nordover

Dagen i Brisbane var varm, og ingen orket aa gjoere noe. Vi var litt ved lagunen, men soer europa kjedet seg fort og ville til botanisk hage. Vi dro dit, og laa paa gresset i sikkert 4 timer. Jeg kjedet meg, og dro Anne med for aa spise mat. I firetiden bestemte de seg for aa kjoere nordover. De hadde bestemt at det ikke var Noosa vi skulle til likevel, men Mooloolaba. som var maalet Litt skuffende siden jeg hadde gledet meg til Noosa. Paa vei dit begynte det et ordentlig uvaer. Vi kjorte etter den ene bilen. Nicholas, Anne og jeg var i bil nummer to med han ene franskmannen. Da vi passerte skiltet til mooloolaba lurte Nicholas paa om vi skulle ringe og spoerre hvorfor de kjoerte forbi, men fikk til svar at «nei, vi bare foelger etter». I over en time kjoerte vi i sirkel, og tilslutt fikk vi «lov» til aa ringe. Det viste seg at tordenvaeret oedela for GPSen. Jeg spurte hvor vi skulle. Men det visste de ikke. I en time hadde vi kjort i sirkel etter GPSen, og alt vi skulle var til en by som var godt merket vei til! klokken var na halv ti. Franskmennene bestemte seg der og da for at vi skulle til en nationalpark i stedet. GPSen fant imidertid ikke parken, og i en time til kjorte vi rundt. Til slutt fant vi en campingplass hvor de kom ned og sjekket oss inn. Stemningen var ikke akkurat paa topp. jeg hadde kjeftet paa dem for daarlig organisering, men det var paa sin plass.

Neste morgen vaaknet jeg til et innmari styr. Italia hadde mistet bilnoekkelen. Hun hadde hentet en mango i bagasjerommet, og i foelge henne selv gaatt rett til kjoekkenet 20 meter unna. Da hun sto der med mangoen i haanden hadde hun merket at hun ikke hadde noekkelen. Bagasjerommet ble toemt, veien ble noeye studert, sekker ble toemt. Etter en time fant vi den. Under forsetet i bilen. Bare vaert i bagasjerommet liksom! Nicholas og jeg var ganske oppgitte.

Vi kjoerte til Mooloolaba. En ganske doed by. Ikke kunne vi surfe for det var ingen boelger den dagen, og ikke kunne vi sole oss for det var ingen sol. Paa kvelden ble alle franskmennene fulle paa goon, men det skal ikke saa mye til.

Paa vei til Rainbow Beach

Vi skulle naa til Fraser Island som er en av verdens stoerste sandoeyer. For aa komme oss dit hadde vi meldt oss paa en 3 dagers 4×4 self drive tour som startet fra Rainbow beach. Leiebilen vaar var en Toyota, av typen stasjonsvogn. GPSen ga oss to kjoerevalg. En vei som var merket paa kartet, og en som ikke var merket paa kartet. Hvilken velger vi? Den som ikke er merket virker jo spennende. Hvorfor er den ikke merket? Tja…usikkert. Vi begynner aa kjoere. et 4×6 meter skilt forteller oss at denne veien er uegnet for annet kjoeretoey enn 4×4. Den er bare 40 km. Franskmennene kjoerer. Leiebilen vaar smeller i veien x antall ganger. Jeg prover aa lette stemingen i bilen, hvor det faste foelget med nicholas og Anne var med aa spille 90-talls musikk. Det fungerer til en viss grad. Vi overlever turen. I hvertfall kjoerer bilen, og jeg er ikke der naar den leveres tilbake.

Fraser Island

Var fantastisk. I tre dager trengte jeg ikke tenke paa franskmennene. Joda, vi var i samme bil, men vi var tre ekstra mennesker. To sveitsere og en tysk jente. Sveitserne var fantastiske. De tok full kontroll over bil og kart. Jeg tok full kontroll over mat, og det hele gikk smertefritt. Saann bortsett fra at jeg fikk sant i oeyet og maatte til legen, og mistet klokken min i smerten. Fraser var uansett fantastisk som avbrekk.

Fra Fraser og videre..

Foer vi kommer oss fra rainbow beach klarer franskmennene aa toemme toyotaen med automatisk gir (lik du kan ikke dytte den i gang) for batteri. Hvordan? Sett paa lysene og begynn aa lade en mobil uten aa slaa paa motoren. jeg spoer to gutter om de har startkabler. De rister paa hodet og ser paa bilen de tror det er, Peuguoten. «franske biler» sier de. Jeg sier det er Toyotaen og at det ikke er bilen, men franskmenn som er problemet.

So what’s next?

Anne, nicholas og jeg droemmer om Agnes Water og surfing. Claire organiserer camping i Rockhampton. Det er jo halvveis til neste sted paa kartet. Det blir en dag kjoering, og vi ender paa den verste campingen noensinne med en fordrukken hollender. Stemingen er mer og mer trykket. Jeg er lei franskmenn. Jeg er lei av at de bestemmer paa fransk hva som er neste destinasjon. Jeg er lei camping.

Arlie Beach

Bed siden av Byron Bay og Fraser var Arlie et av stedene jeg virkelig hadde gledet meg til. Godt uteliv og masse backpackere pluss seiltur var droemmen. Franskmennene har ikke lyst aa betale for baat i 3 dager, og dermed er ingenting booket. Vi karrer oss inn paa en dagstur med en salig blanding av mennesker og gratis alkohol. Stemingen er ikke helt party paa baaten og konsumet blir lavt.

Tilsammen er vi paa Arlie fra tirsdag til loerdag. Det vi har gjort der av fest er aa spise middag en dag, for saa aa gaa paa stranden for aa drikke foer vi gaar ut igjen. Det ble imidlertid ikke noe ut igejn fordi klokken var 23 og franskmennene fulle og troette. Campingen er saapass langt unna at det er vanskelig aa gaa ut uten dem. Arlie var bortkastet med mitt selskap. Fredag kveld spilte de kort uten aa engang gidde aa kjoepe noe aa drikke. Stemingen blir bare daarligere og daarligere.

Townsville is awesome

Nicholas, Anne og jeg sier vi ikke vil til Townsville. Vi tilbringer en dag i Townsville. Alt vi ser er lagunen og barn. Townsville er doedt slik alle har sagt. Franskmennene er fornoeyde. Sikkert fordi vi ikke er det. Turen naermer seg slutten. Stemningen er faktisk blitt ubehagelig. Anne angrer paa aa ha dratt med meg. Jeg sier det ikke er hennes skyld. Hun kunne ikke vite

Freedom, freedom! The war is over!

Franskmennene vil sove paa camping utenfor Cairns. Nord Europa booker hostel. Vi skal ikke vaere sammen mer. Alle er glade. Ingen sier farvel. Vi bare gjoer opp penger, og later som vi skal treffes senere. Jeg er glad. Nicholas er glad. Anne er glad.Franskrike er glade.

Dykking

Jeg har tatt dykkelappen. Det er tipp-topp. jeg dro alene paa en tredagers dykketur, og hadde det fantastisk. I tre dager storkoste jeg meg i vakre omgivelser, med morsomme folk og god mat. Dykking er goey, men oerene mine synes det er litt vanskeligere. Fortsatt ikke helt bra. mulig lege i morgen.

Siste kveld i Cairns gaar vi ut. Anne blir med meg og de jeg har vaert paa tur med. Vi blir fulle og har det goeyere enn paa lenge. Vi gaar rett fra baren til flyet og flyr til Brisbane. Fra naa av er det bare oss to. Det kan ikke bli annet enn bra.

Brisbane

jeg faar en guidet tur av Michael i hans roede BMW. Det er en morsom tur. Har ikke sett hverandre paa fire aar, men prater gaar i ett. Han har blitt lege siden sist, jeg har ikke blitt noe annet enn eldre.

Hva naa?

Naa er det strandliv paa agendaen. Surfing, soling og hostel. Ikke noe mer camping. ikke noe mer majoritetsavgjoerelser gjort paa fransk. Vi har fulle og helt ansvar for egen lykke, og det er herlig.

Hvordan har jeg hatt det?

Jeg har ikke hatt det slik jeg haapet. Australia er alt slik jeg haapet, men dessverre feilet vi i valg av reisefoelge. Jeg har mange gode minner, men frustrasjonen er stor hos alle oss tre som ikke forsto fransk. Ingen av oss fikk turen vi ville ha. Heldigvis har jeg tid igjen. Derfor er vi nede paa Gold coast og  deretter Byron Bay igjen. Vi retter opp saa mye vi kan.

Glad i alle de gode vennene mine hjemme!